Skjønnsmidler for Nordland

Innsatsområdet retter seg mot utvikling av bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for kommunale tjenester og forvaltning. Utfordringsbildet tilsier et behov for mer helhetlig og samordnet planlegging og oppgaveløsning på tvers av kommunegrenser. Dette omfatter blant annet samarbeid om felles økonomi- og administrative støttefunksjoner som HR og arkiv, kommunal planlegging, spesialiserte tjenester og områder hvor det er vanskelig å rekruttere fagpersonell. 

Statsforvalteren oppfordrer til prosjekter som kan bidra til utvikling av nye og mer effektive arbeidsformer gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, systematisk deling av kompetanse og mer målrettet bruk av innovative og digitale løsninger.  

For å møte et sammensatt utfordringsbilde preget av demografiske endringer, knapphet på kompetanse og begrenset kapasitet, er det behov for å tenke nytt om og videreutvikle hvordan kommunale oppgaver løses.

Dette innsatsområdet retter seg mot tiltak og aktiviteter som skal hindre, redusere eller forebygge utenforskap blant barn og unge.

Aktuelle prosjekter kan omfatte interkommunalt samarbeid om fritidsarenaer, arbeidstrening og inkluderende møteplasser, samt etablering av tverrfaglige team som arbeider forebyggende med tidlig identifisering av risiko.

Statsforvalteren oppfordrer til prosjekter som bidrar til felles kompetanseheving om utenforskap, deling av beste praksis og utvikling av felles modeller for oppfølging.

Bedre overganger mellom skole, arbeid og fritid, helhetlig oppfølging av barn og unge og tiltak for å redusere frafall fra utdanning og arbeid er også sentrale elementer.

For å styrke samfunnets samlede evne til å forebygge, håndtere og lære av kriser, er det behov for målrettet fornyings- og utviklingsarbeid i kommunene. Dette gjelder både innen forebygging, beredskap, krisehåndtering og normalisering (gjenoppretting).

Endringer i risiko- og trusselbildet medfører nye krav til kommunene, blant annet gjennom nye lovkrav, forventninger og veiledere innen samfunnssikkerhet og beredskap. Prosjektmidlene innen dette innsatsområdet skal benyttes til prosjekter som bidrar til å styrke kommunenes beredskapsevne på nye eller forbedrede måter.

Statsforvalteren oppfordrer til prosjekter som viser hvordan kommunene kan planlegge og gjennomføre fornyingsarbeid for å styrke evnen til å forebygge uønskede hendelser og kriser, utvikle og forbedre beredskap, samt styrke håndtering av uønskede hendelser og kriser.

Prosjektene bør i størst mulig grad bygge på samarbeid mellom kommuner, og gjerne også mellom kommuner og andre relevante samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører. Et bredt samarbeid kan bidra til mer robuste løsninger, bedre ressursutnyttelse og styrket samordning.

Det legges særlig vekt på søknader som involverer interkommunalt samarbeid, som styrker kommunenes rolle som sentral og viktig beredskapsaktør på lokalt nivå, og som bidrar til samhandling mellom kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og eksterne samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører.

Videre vektlegges prosjekter som har stor overføringsverdi til andre kommuner, og som resulterer i et sluttprodukt eller en løsning med varig effekt som bidrar til økt robusthet og bedre samhandling også etter endt prosjektperiode.

Aktuelle prosjekttema kan være:

• Kommunens rolle i krise og krig
• Styrket samordning og bærekraft i beredskapsarbeidet
• Øvelser, læring og evaluering

KDDs retningslinjer for skjønnstildelingen setter følgende krav:

• Prosjektmidlene skal benyttes til innovasjons- og utviklingsprosjekter. Det skal ikke gis støtte til vanlig drift og ordinær gjennomgang av kommunal organisering.
• Det er kun kommuner som kan søke om midler og stå som ansvarlig for prosjektet. Men kommunene kan gjerne samarbeide med eksterne aktører, som for eksempel lokale lag og foreninger, interesseorganisasjoner, sosiale entreprenører, private selskaper eller statsforvalterembetene.
• For å få tildelt prosjektmidler må kommuner i søknaden kunne vise til en gjennomtenkt og realistisk prosjektplan. Kommunen må beskrive sine utfordringer godt, og vise til klare målsetninger for hva de ønsker å oppnå med prosjektet. Så langt det er mulig, skal kommunen beskrive aktuelle virkemidler eller løsninger som skal testes ut i prosjektet.
• Statsforvalteren skal ikke gi støtte til rene næringsutviklingsprosjekter, da dette vil kunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler og skape uklarhet om ansvarsfordelingen mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen.
• Alle søknader som må behandles etter forsøksloven, skal oversendes departementet.
• Tildeling av prosjektmidler skal skje gjennom Prosjektskjønnsdatabasen. Databasen skal kun benyttes i forbindelse med fordeling av midler til innovasjons- og utviklingsprosjekter.  

Lokalt for Nordland har vi satt ytterligere krav og rammer:

• Det forutsettes at kommunene bidrar med egeninnsats (egenfinansiering/egenandel) i prosjektet. Som hovedregel kan skjønnsmidler dekke opp til halvparten av utgiftene. Det er anledning til å legge gjennomsnittlige reelle årslønnsutgifter eller timelister til grunn i beregningen av kommunal egeninnsats.
• Dersom en kommune leverer flere søknader, skal disse prioriteres, kvalitetssikres og samordnes før innsending.
• For samarbeidsprosjekter forutsetter vi at alle samarbeidskommuner som er oppført i søknaden, har akseptert deltakelsen i prosjektet ved kommunedirektør før søknaden sendes inn.
• Kommunen skal rapportere i Prosjektskjønnsportalen hvert år på alle prosjekter som blir tildelt midler. For å sikre overføringsverdi mellom kommunene vil sluttrapporten bli gjort tilgjengelig i Prosjektskjønnsportalen.

• Prosjektnavn (skal gjenspeile hva prosjektet handler om)
• Søknadssum og spesifisert budsjett med finansieringsplan, hvor egeninnsatsen fremkommer med timetall og beløp, om timer benyttes. Opplysninger om andre offentlige virkemidler skal legges inn.
• Samarbeidspartnere
• Beskrivelse av utfordringer og tiltak
• Beskrivelse av mål og fremdriftsplan for gjennomføring
• Sektorer som er involvert
• Virkemidler som skal benyttes, og begrunnelse for valg av disse.
• Overføringsverdi til andre
• Utfyllende prosjektbeskrivelse skal legges ved. Maksimalt 5 sider i pdf-format inkl. finansieringsplan. Vi anmoder om:
•  Font: Arial
• Skriftstørrelse 11

Søknaden skal leveres i Prosjektskjønnsportalen innen søknadsfrist den 01.juni 2026. 

For prosjektskjønnssøknader som omhandler helse, forutsettes det at søknaden ikke faller inn under andre tilskuddsordninger for at den skal bli vurdert.  

Rapportering for tildelte prosjektskjønnsmidler for 2027 er satt til 01.februar 2028.

Rapporteringen skal minimum inneholde:

• Revisorbekreftet prosjektregnskap
  • Alle rapporterte utgifter skal rapporteres uten merverdiavgift.
  • Spesifisert oversikt over disponering av midlene, og hvor mye av midlene som gjenstår ubrukt.
• Gevinstrealisering - Utfyllende beskrivelse av hvilke mål og resultat som er oppnådd
• Status på hvor prosjektet er i dag – fremdrift og utvikling i prosjektet
• Oversikt over egeninnsats (spesifisert)
• Inngående og utgående balanse for året

Vi forventer at det er samsvar med tildelte midler og hva midlene er benyttet til, og at prosjektregnskapet bekrefter at tildelingskriteriene for prosjektskjønn er oppfylt.

De kommuner som ikke har rapportert tilfredsstillende innen frist, vil ikke bli vurdert for videreføring av prosjektet.  Ved gjenstående ubrukte midler fra tidligere år, vil disse komme til fratrekk på årets tildeling.