Værøyslirekne kan bli historie på Værøy

F.v Elisabeth Nesheim-Hauge, Rådgiver Klima og Miljø Statsforvalteren i Nordland, June Grønseth tidl. Leder i Naturvernforbundet i Lofoten foran bestand av værøyslirekne som har blitt behandlet med glyfosat. Nordlandsnupen i bakgrunnen.
F.v Elisabeth Nesheim-Hauge, Rådgiver Klima og Miljø Statsforvalteren i Nordland, June Grønseth tidl. Leder i Naturvernforbundet i Lofoten foran bestand av værøyslirekne som har blitt behandlet med glyfosat. Nordlandsnupen i bakgrunnen. Foto: Gustav A. Karlsen.

Over en periode på tre år har Statsforvalteren i Nordland sammen med Norsk Landbruksrådgivning og Naturvernforbundet i Lofoten jobbet med å bekjempe værøyslirekne på Værøy.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 26.08.2022

På tross av navnet hører ikke værøyslirekne naturlig hjemme i floraen på Værøy. Planten er en hagehybridart oppstått fra alpeslirekne fra Eurasia, og filtslirekne fra Øst-Asia.

Den har muligens oppstått i Norden, og har på Værøy spredt seg fra hager og ut i det fri på øya. Naturvernforbundet i Lofoten meldte inn til Statsforvalteren i 2019 at det var så mye værøyslirekne på Værøy, at plantens spredning i naturen truet andre, stedegne arter.

Når planten har fått fotfeste i strandsonen kan det fort fortrenge opprinnelig vegetasjon. Her ser du en liten tue med værøyslirekne i forgrunnen, og du kan skimte en større bestand lengre nede mot stranden mellom fjøset og huset.
Når planten har fått fotfeste i strandsonen kan det fort fortrenge opprinnelig vegetasjon. Her ser du en liten tue med værøyslirekne i forgrunnen, og du kan skimte en større bestand lengre nede mot stranden mellom fjøset og huset. Foto: June Grønseth.

Værøyslirekne er risikovurdert i Norge som lav økologisk risiko, men utgjør på Værøy en større økologisk risiko enn i resten av landet. Det åpne landskapet gir gunstige vilkår for værøyslirekne å spre seg, samtidig som den endrer landskapsbildet på øya med sine opptil 2 meter høye skudd.

Når planten etablerer seg i et område, som for eksempel strandsonen, danner den en monokultur og fortrenger gress og andre planter som er mat og habitat for fugler og innsekter.

Naturvernforbundet ønsket dermed midler til å bekjempe planten på øya. Statsforvalteren vurderte situasjonen, og konkluderte med at værøyslirekne er en trussel for stedegen natur, inkludert truede naturverdier. Plantens spredning på øya endrer landskapsbildet, deriblant verneverdig kulturlandskap og kulturminner.

Moldbakken på Værøy regnes som verneverdig landskap. Rullesteinsura viser hvor høyt havnivået var for 10 000 år siden. Her har en bestand med værøyslirekne fått godt fotfeste i landskapet.
Moldbakken på Værøy regnes som verneverdig landskap. Rullesteinsura viser hvor høyt havnivået var for 10 000 år siden. Her har en bestand med værøyslirekne fått godt fotfeste i landskapet. Foto: Elisabeth Nesheim-Hauge.

Metode for bekjempelse

En rekke ulike alternativer for bekjempelse ble vurdert. Den eneste reelle måten å få bukt med spredningen og kunne bekjempe planten på, var ved bruk av glyfosat. Glyfosat er virkemiddelet i blant annet Roundup, som er middelet som ble benyttet i dette prosjektet.

Bruk av Roundup er omdiskutert og blir derfor brukt med forsiktighet. Bekjempingen blir utført i henhold til retningslinjer beskrevet i kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning og Plantevernleksikonet.

Gustav Karlsen, Norsk Landbruksrådgivning, innehar autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Her sprøytes en bestand værøyslirekne.
Gustav Karlsen, Norsk Landbruksrådgivning, innehar autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Her sprøytes en bestand værøyslirekne. Foto: Elisabeth Nesheim-Hauge.

Total bekjempelse

Siden 2020 har Statsforvalteren gitt midler til Norsk Landbruksrådgivning for å ta seg av sprøytingen, og Naturvernforbundet har fulgt opp lokalitetene og kartlagt nye lokaliteter med bestander av den uønskede planten.

Bekjempingen har vært så effektiv at det i 2021 ble antatt at det ville være mulig å bekjempe planten fullstendig på Værøy. Det innebærer at planten også må fjernes i hage.

Glyfosat er et effektivt middel for bekjempelse av planten. Værøyslirekne i forgrunnen er blitt behandlet, mens vegetasjonen i bakgrunnen er uberørt.
Glyfosat er et effektivt middel for bekjempelse av planten. Værøyslirekne i forgrunnen er blitt behandlet, mens vegetasjonen i bakgrunnen er uberørt. Foto: Elisabeth Nesheim-Hauge.

Unntak i bruk av midler

Midlene Statsforvalteren får for å bekjempe fremmede arter prioriteres hardt, og brukes primært til å bekjempe planter i verdifull natur, ikke planter i en hage.

Etter dialog med Miljødirektoratet ble det bestemt å gjøre et forsøk på å utrydde planten helt på Værøy. Begrunnelsen, i tillegg til at planten sprer seg aggressivt og truer naturmangfold og kulturlandskap, er at det på en øy som Værøy vil være trygt å bekjempe planten med tanke på at ny spredning til øya vil være svært begrenset.

I 2022 startet sprøyting av mange nye lokaliteter på øya. Flere av dem i hager. Effekten av tidligere bekjemping har vist seg å være god, og det er bare noen veldig få planter som kommer opp igjen året etter.

Bekjempningstid er anslagsvis tre år, men hele prosjektet vil ta lengre tid, da det fortsatt kan være bestander på Værøy som enda ikke er oppdaget.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Kontaktpersonar