Nedgang i laksefangsten i nordlandselvene - pukkellaks i frammarsj

Det ble fisket betydelig mindre mengder laks i 2021 sammenlignet med året før.
Det ble fisket betydelig mindre mengder laks i 2021 sammenlignet med året før. Foto: Lars Sæter / Statsforvalteren i Nordland.

I 2021 ble det rapportert inn en totalfangst av avlivet og gjenutsatt laks fra nordlandselvene på 28,1 tonn. Dette er en nedgang på 6,4 tonn fra 2020.

Publisert 23.03.2022

Nedgangen er ikke knyttet til bestemte vassdrag, men ser ut til å være generell. Det gjenstår å se om den negative utviklingen fortsetter i årene fremover.

Fra bunnåret 2013, da det da ble rapportert om en totalfangst av laks (avlivet og gjenutsatt) på kun 14,2 tonn, økte fangstene til 34,4 tonn i 2020.

Hovedårsaken til den positive utviklingen i disse årene er at store laksevassdrag som tidligere var infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris har blitt rotenonbehandlet, friskmeldt og åpnet for laksefiske igjen.

Dessverre gikk fangstene ned igjen med 6,4 tonn fra 2020 til 2021. 

Fangstutvikling etter 1993 i sjø og elv

Fra 1993 til 2010 ble det innført strenge reguleringer av laksefisket i både sjøen og elvene. I samme periode er også antall kilenotfiskere i sjøen kraftig redusert.

Disse endringene, sammen med markert dårligere innsig av laks enn vi hadde på 1970- og 1980-tallet, ga svært reduserte fangster.

Fra og med sesongen 2021 ble det innført ytterligere reguleringer av sjølaksefiske. For Nordlands del betyr dette at det nå kun er tillatt å fiske med kilenot i Beiarfjorden og deler av Vestfjorden og Ofotfjorden.

Det er heller ikke lenger åpnet for utvida fiske på høsten og vinteren etter rømt oppdrettsfisk. I praksis er dermed sjølaksefiske med faststående redskap i Nordland tilnærmet faset ut.

Mer detaljert informasjon om sjølaksefiske med blant annet fangst fordelt på fylker og kommuner finnes på Statistisk sentralbyrå sine nettsider Fiske og fangst.

Figuren viser innrapportert fangst av laks fra fiske med faststående redskaper i sjøen og fra sportsfiske med stang i elvene i Nordland. Med "sjø-utvida" menes fiske etter rømt oppdrettsfisk med faststående redskaper i sjøen på høsten og vinteren.
Figuren viser innrapportert fangst av laks fra fiske med faststående redskaper i sjøen og fra sportsfiske med stang i elvene i Nordland. Med "sjø-utvida" menes fiske etter rømt oppdrettsfisk med faststående redskaper i sjøen på høsten og vinteren.

Fangstutvikling i elvefisket

De siste 30 årene har det blitt fisket og avlivet lite laks i nordlandselvene, noe som både har sammenheng med dårlig oppgang og et strengt kvoteregulert fiske fra og med 2008.

Fra 2010 har det kun vært tillatt å fiske laks i omtrent halvparten av våre 90 vassdrag med laksebestander. Samtidig har mengden gjenutsatt laks økt mye i flere av de største vassdragene.

Nyere undersøkelser i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at gjenutsatt laks i tre undersøkte elver har en overlevelse på i snitt 93 prosent. Ved forsøk med gjenutsetting i syv elver ble i snitt 13 prosent av laksen fanget på nytt i løpet av fiskesesongen.

Figuren viser innrapportert fangst i kg av avlivet og utsatt laks, sjøørret og sjørøye. Fra og med 2008-sesongen har det vært pålagt å rapportere utsatt fisk i tillegg til avlivet fisk. Fra og med 2019 er også den svartelista pukkellaksen med i statistikken.
Figuren viser innrapportert fangst i kg av avlivet og utsatt laks, sjøørret og sjørøye. Fra og med 2008-sesongen har det vært pålagt å rapportere utsatt fisk i tillegg til avlivet fisk. Fra og med 2019 er også den svartelista pukkellaksen med i statistikken.

Fra 1997 til 2005 økte fangstene av sjøørret i mange elver kraftig, og det er grunn til å tro at økningen hadde sammenheng med økte bestander.

Etter toppen i 2005, da det ble innrapportert en fangst på hele 26,3 tonn, har fangstene gått markert ned, slik at vi nå er tilbake på 1997-nivå. Det vil si en fangst på kun omtrent halvparten av fangstene på midten av 2000-tallet.

Sjøørretfangsten i 2014 var den lavest registrerte med en totalfangst (avlivet og gjenutsatt) på kun 8,3 tonn. I årene etter har det vært en liten økning til cirka 10 tonn.

Nedgangen i sjøørretfangsten er tydelig i mange vassdrag, ikke minst i Vefsna og Beiarelva som omkring 2005 var blant landets beste sjøørretelver.

I årene 2012-2017 har det ikke vært tillatt å fiske sjøørret i elvene i Vefsn kommune, ettersom elvene har blitt behandlet med rotenon for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Det har blitt åpnet for et begrensa fiske i Vefsna og Fusta fra og med 2018, men foreløpig er fangstene av sjøørret små. Med normalt fiske i Vefsna og Fusta ville sjøørretfangsten vært noen tonn høyere. Vi er imidlertid usikre på hva som skjer med sjøørreten i Nordland. Resultatene fra overvåking i elvene spriker mye.

Figuren viser rapportert totalfangst fra vassdragene der avlivet og gjenutsatt fisk av de ulike artene er summert.
Figuren viser rapportert totalfangst fra vassdragene der avlivet og gjenutsatt fisk av de ulike artene er summert.

En god fangststatistikk i kombinasjon med undersøkelser som videoovervåking av oppgang og gytefisktellinger (dykking) på høsten, gir mye kunnskap om bestandssituasjonen i de enkelte vassdrag.

Dette er et viktig grunnlag for arbeidet med å sikre og styrke fiskebestandene for framtida, blant annet gjennom å fastsette fornuftige fiskeregler.

Kraftig økning for pukkellaks

Pukkellaksen er en fremmed fiskeart som er uønsket i norsk natur. Den hører hjemme i elver som munner ut i Stillehavet, og har spredd seg til Norge etter utsettinger i Nordvest-Russland.

Pukkellaksen er en trussel både mot våre naturlige fiskebestander og øvrig biologisk mangfold. Store mengder død pukkellaks påvirker vannkvaliteten i vassdragene.

Det har skjedd en kraftig økning i mengden pukkellaks som gyter i norske vassdrag siden 2015.

Fra 2019-sesongen er pukkelaks tatt inn i den offisielle fangststatistikken fra sportsfiske i vassdragene og fra sjølaksefiske med faststående redskap.

Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og så langt er den kun tallrik i Norge i oddetallsår. I 2021 ble det rapportert om en fangst på 1,6 tonn pukkellaks fra sportsfiske i vassdragene i Nordland. Neste store invasjon er ventet i 2023.

Pukkellaks tatt med harpun. Fremmedarten er uønsket i norsk natur.
Pukkellaks tatt med harpun. Fremmedarten er uønsket i norsk natur. Foto: Geir-Johnny Monsen / Prosjekt Utmark.

Fangst i vassdragene i 2021

Laks

I mange vassdrag blir en stor del av laksen nå gjenutsatt. Nedenfor er en oversikt over de ti vassdragene med størst rapportert fangst av laks i 2021.

 

Vassdrag

Antall kilo (Avlivet/gjenutsatt)

1.

Vefsnavassdraget (Vefsn og Grane)

6351 (1807/4544)

2.

Beiarelva (Beiarn)

6103 (1168/4935)

3.

Åelva/Åbjøravassdraget (Bindal)

2459 (247/2212)

4.

Roksdalsvassdraget (Andøy)

1523 (1502/21)

5.

Saltdalsvassdraget (Saltdal)

1465 (187/1278)

6.

Fustavassdraget (Vefsn)

1380 (266/1114)

7.

Ranavassdraget (Rana)

1209 (129/1080)

8.

Buksnesvassdraget (Andøy)

694 (656/38)

9.

Røssågavassdraget (Hemnes)

662 (107/555)

10.

Spildervassdraget (Meløy)

522 (372/150)

 

I årene 2015 til 2019 lå Beiarelva på toppen av laksestatistikken. Fra og med sesongen 2020 har Vefsnavassdraget passert Beiarelva.

Det er verd å merke seg at det i flere vassdrag nå blir gjenutsatt mer laks enn det blir avlivet. Dette er viktig for å sikre nok gytelaks.

Andelen gjenutsatt laks i store laksevassdrag som Vefsna, Beiarelva, Åelva/Åbjøra, Saltdalselva, Fusta og Røssåga ligger nå på mellom 70 og 90 prosent.

For Beiarelva og mange av de andre større vassdragene i fylket ble 2021 i likhet med 2016-2020 et typisk «storlaksår» med en stor andel 3-sjøvinterlaks (over 7 kilo) og 2-sjøvinterlaks (3 til 7 kilo) i fangstene.

Over halvparten av 3- og 2-sjøvinterlaksen består av hunnfisk. På grunn av utsettingspåbud eller strenge kvoter på laks større enn 65 centimeter (cirka 2,5 kilo) i mange av nordlandselvene, blir en stor del av den store hunnlaksen med mye rogn gjenutsatt og kan dermed bidra i gytingen på høsten.

Nytt for 2021 er det ble åpnet for laksefiske i Ranaelva etter to år med forbud av hensyn til reetableringen av fiskebestandene etter rotenonbehandlingene mot Gyrodactylus salaris i 2014/2015. Elva er nå inne på topp ti over laksevassdragene i Nordland med en fangst på 1,2 tonn.

Smålaks.
Smålaks. Foto: Tore Vatne / Statsforvalteren i Nordland.

Sjøørret

Fiske etter sjøørret er ikke kvoteregulert på samme måte som fisket etter laks. Det er nok hovedgrunnen til at det ikke blir gjenutsatt like mye sjøørret.

Nedenfor er en oversikt over de ti vassdragene med størst rapportert fangst av sjøørret i 2021.

 

Vassdrag

Antall kilo (Avlivet/gjenutsatt)

1.

Åelva/Åbjøravassdraget (Bindal)

1113 (388/725)

2.

Beiarvassdraget (Beiarn)

1074 (766/308)

3.

Lommervassdraget (Steigen)

878 (866/12)

4.

Vefsnavassdraget (Vefsn og Grane)

679 (242/437)

5.

Saltdalsvassdraget (Saltdal)

383 (383/0)

6.

Straumevassdraget m/ Varpa (Bø)

343 (255/88)

7.

Eidevassdraget (Bindal)

322 (317/5)

8.

Spildervassdraget (Meløy)

321 (287/34)

9.

Flostrandvassdraget i (Rana)

303 (267/36)

10.

Lakselvvassdraget (Vevelstad)

209 (193/16)

 

Registrering av sjøørret i Drevja.
Registrering av sjøørret i Drevja. Foto: Lars Sæter / Statsforvalteren i Nordland.

Sjørøye

Fisket etter sjørøye er også strengt regulert. I årene fra og med 1992 har rapportert fangst av sjørøye i Nordland ligget mellom 0,8 og 2,3 tonn. De siste årene har fangsten vært på ca. 1 tonn.

I 2021 ble det rapportert om en fangst på over 100 kilo i kun ett vassdrag. Det er Flostrandvassdraget i Rana med 237 kilo.

Sjørøye i gytedrakt.
Sjørøye i gytedrakt. Foto: Morten Halvorsen.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.