Lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. juli

Illustrasjon: pixabay.com
Illustrasjon: pixabay.com

Fra 1. juli trer en rekke lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven i kraft. Lovendringen handler blant annet om retten som pasienter, brukere og pårørende har til å be om tilsyn.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 01.07.2022 av Wigdis Korsvik

Etter endringen er det nå opp til Statsforvalteren å vurdere om en slik anmodning skal følges opp med tilsyn og eventuelt hvordan.

Pasient- og brukerrettighetsloven regulerer hvilke rettigheter pasienter, brukere og pårørende har i helselovgivningen.

Større handlingsrom

Lovendringen gir Statsforvalteren et større handlingsrom for hvordan henvendelser fra pasienter, brukere og nærmeste pårørende skal følges opp.

- Tidligere var det slik at når personer med rett til å be om en tilsynssak har bedt om det, så har Statsforvalteren som hovedregel måtte opprette tilsynssak, forklarer underdirektør Marianne Pettersen Bygnes ved helse- og vergemålsavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland.

Etter lovendringen er det i større grad opp til Statsforvalteren å vurdere om, og eventuelt hvordan, en anmodning om tilsyn bør følges opp.

- Denne vurderingen tar blant annet utgangspunkt i hva som er en hensiktsmessig måte å følge opp forholdet, og om det aktuelle forholdet vurderes å være en fare for pasient- og brukersikkerheten.

Mer effektiv behandlingstid

Formålet med tilsyn er å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Lovendringen vil kunne bidra til at dette arbeidet blir mer effektivt.

- De siste årene har Statsforvalteren hatt svært mange tilsynssaker til behandling, noe som har ført til lang saksbehandlingstid. Dette har betydning for effekten av tilsynet, og lang saksbehandlingstid kan også være en belastning for de involverte i saken, sier Bygnes.

Etter lovendringen kan Statsforvalteren i større grad vurdere hvilke forhold som skal følges opp. Det er viktig for at vi skal kunne prioritere å følge opp saker hvor pågående praksis kan utsette pasienter og brukere for risiko.

- Det er heller ikke alle klager vi mottar som er egnet for å følges opp i form av tilsyn. Noen av klagene vi mottar handler om ting som best kan besvares av helsetjenesten eller helsepersonellet som har vært involvert i hendelsen.

Lovendringen innebærer at disse klagene vil kunne bli oversendt til helse- og omsorgstjenesten og håndteres der.

- Vi ser ofte at saker som håndteres av helse- og omsorgstjenesten bidrar til læring og forbedring i tjenesten, samt at pasient, bruker eller pårørende får gode svar på sine spørsmål, sier Bygdnes.

Plikt til å besvare henvendelser

Lovendringen handler også om plikten helse- og omsorgstjenesten har til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende.

- Når Statsforvalteren i større grad kan vurdere hvilke henvendelser som skal følges opp hos oss, eventuelt i tjenesten, vil dette forhåpentligvis frigjøre kapasitet til å gjennomføre stedlige tilsyn der vi vurderer at det er behov for det, sier Bygdnes.

Slik er loven endret:

Anmodning om tilsyn – lovens §§ 7-4 og 7-4 a

Før lovendringen stod det i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 at pasienter, brukere og pårørende hadde rett til å be tilsynsmyndigheten om å vurdere om helse- og omsorgslovgivningen er brutt til ulempe for seg eller den hun eller han opptrer på vegne av.

Det var ikke stilt krav om at det måtte være skader eller en viss alvorlighet knyttet til det mulige lovbruddet.

Loven er nå endret slik at § 7-4 gir rett til å anmode om tilsyn. Etter endringen i paragrafen er det nå opp til Statsforvalteren å vurdere om en slik anmodning skal følges opp tilsynsmessig og eventuelt hvordan.

Statsforvalteren har flere måter å følge opp en sak på, og kan velge hvilken fremgangsmåte som er mest hensiktsmessig ut fra formålet med tilsyn.

Dersom det er grunn til å tro at det er forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal Statsforvalteren snarest mulig undersøke dette.

Lovendringen innebærer også at Statsforvalteren kan komme fram til at en henvendelse ikke gir grunnlag for videre undersøkelser.

Den som har fremsatt en anmodning skal informeres om hvordan tilsynsmyndigheten har fulgt opp saken, eventuelt få en kort begrunnelse dersom tilsynsmyndigheten beslutter å ikke følge opp anmodningen.

Plikt for helse- og omsorgstjenesten til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende

Lovendringen innebærer også en presisering i spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesteloven om at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har plikt til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende om kvalitet og pasientsikkerhet.

Tilsvarende får pasient, brukere og pårørende rett til å få svar på slike henvendelser, fastslås det i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-7.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.