Handtering av landbruksplast i Austersjøregionen

Landbruket er avhengig av plastprodukt som rundballeplast, nett, veksthusfolie, sekkar og andre plastmateriale. Samstundes skaper mangelfull innsamling og handtering utfordringar for både miljøet og næringa. Plast som ikkje vert samla inn og resirkulert på ein god måte kan føre til forureining av jord, høgare klimautslepp og tap av verdifulle ressursar.

Felles utfordringar i fleire land

Sjølv om utfordringane varierer mellom landa, er dei grunnleggjande problema dei same. I Noreg er jordforureina plast og kostbar logistikk viktige utfordringar. Andre land slit med manglande innsamlingssystem, låg attvinningsgrad eller mangelfull kunnskap om kor plasten blir av etter bruk på gardane.

Gjennom CircularFarmPlastics skal partnarane kartleggje dagens situasjon, dele erfaringar og utvikle løysingar som kan nyttast på tvers av landegrensene. Prosjektet skal bidra til betre innsamling, meir effektiv logistikk, høgare kvalitet på plast som vert levert til attvinning og auka kunnskap blant bønder og andre aktørar i verdikjeda.

Statsforvaltaren si rolle

Statsforvaltaren i Vestland er leiarpartnar for prosjektet og har ansvar for den overordna koordineringa av samarbeidet mellom partnarane.

Som offentleg styresmakt skal Statsforvaltaren bidra til å knyte saman fagmiljø, næringsliv og forvaltning, samt leggje til rette for dialog om framtidige løysingar og rammevilkår for ei meir sirkulær handtering av landbruksplast. Prosjektet gir òg høve til å hente erfaringar frå andre land og overføre gode løysingar til norske forhold.

Statsforvaltaren vil mellom anna arbeide med:

• koordinering av prosjektet og partnarskapet
• kunnskapsdeling mellom landa
• dialog med relevante styresmakter og bransjeaktørar
• formidling av resultat og tilrådingar frå prosjektet

Kven deltek i prosjektet?

Prosjektet samlar aktørar frå heile verdikjeda for landbruksplast i fem land rundt Austersjøen. Prosjektpartnarane er:

I tillegg har prosjektpartnarane valt å samarbeide med assosierte partnarar som Felleskjøpet, Norsirk, Grønt Punkt Norge, NIBIO, NIVA, Norges Vel, Ragn-Sells, MTK Finland, Paikre, Kauno Švara, Alytus kommune og fleire forskings- og utviklingsmiljø.

Kva skal prosjektet oppnå?

Målet med CircularFarmPlastics er å:

• redusere plastforureining frå landbruket
• auke attvinninga av landbruksplast
• betre jordhelse og ressursutnytting
• redusere klimagassutslepp knytt til avfallshandtering
• styrkje samarbeidet mellom bønder, avfallsaktørar, forskingsmiljø og styresmakter

Prosjektet skal utvikle rettleiingsmateriell for bønder, teste nye løysingar for innsamling og førebehandling av plast og utarbeide tilrådingar for framtidige ordningar og standardar.

Gjennom samarbeid på tvers av landegrensene skal prosjektet bidra til ei meir sirkulær og berekraftig handtering av landbruksplast i Austersjøregionen.

Les meir om prosjektet på den offisielle nettsida til prosjektet og på Forum Landbruksplast.

Finansiering

CircularFarmPlastics er medfinansiert av Den europeiske unionen gjennom Interreg Baltic Sea Region-programmet.