Nytt søknadsskjema for fysiske tiltak i vassdrag

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag skal sørge for at vassdragstiltak foregår i forsvarlige former med hensyn på naturverdier. Statsforvalteren har utarbeidet et nytt skjema som skal hjelpe deg som ønsker å utføre tiltak i vassdrag. Her får du også veiledning til lovverket. 

Publisert 14.04.2021


Naturlige vassdrag er en sjeldenhet

Presset på vassdragene våre er enormt, og den samla belastningen av flere tiår med nedbygging gjør at tilstanden er dårlige mange steder. Kanalisering, drenering, lukking og andre inngripende tiltak har gjort at intakt vassdragsnatur er en mangelvare i dag. Vassdrag er dynamiske av natur. De eroderer og meandrerer i takt med grunnforhold og nedbør, og dette skaper en variasjon i habitater som artene som lever der er helt avhengig av. For omfattende fysiske endringer i elveløp og kantsoner vil føre til mer ensformige habitater, med lite variasjon i strømningsforhold og substrattyper. På sikt reduserer dette de biologiske verdiene.


Vannressursloven

Det er vannressursloven som er det overordnede lovverket når det gjelder vassdragstiltak. Det vil si at alle vassdragstiltak i utgangspunktet skal forelegges Norges vassdrags– og energidirektorat (NVE) som førsteinstans. NVE vil da vurdere om tiltaket krever konsesjonsbehandling, jf. § 8. Dette er primært aktuelt for større tiltak, slik som flomtiltak, erosjonssikringer eller andre tiltak som kan påvirke vannføring. Mange mindre vassdragstiltak faller ikke inn under denne kategorien, og det er praksis at slike søknader sendes rett til statsforvalteren eller fylkeskommunen for behandling etter lakse– og innlandsfiskloven med forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.


Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag

Forskrift om fysiske tiltak har til hensikt å ta vare på vassdragsmiljøene og artene som lever i og ved disse, og at eventuelle tiltak skal foregå på en forsvarlig måte innenfor akseptable rammer. Uten tillatelse er det forbudt å sette i verk:

«fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og andre ferskvannsorganismer.» (§ 1).

Tillatelser etter § 1 kan gis i enkeltsaker, og statsforvalteren er myndighet på strekninger som fører anadrom laksefisk og kreps. Fylkeskommunen er myndighet på strekninger som fører innlandsfisk. Dersom det finnes trua ferskvannsarter på strekningen, slik som ål, elvemusling eller storaure, skal fylkeskommunen fatte vedtak i samråd med statsforvalteren.

I tillegg til fisk, dekker forskriften også andre ferskvannsorganismer. Det betyr at tiltak er søknadspliktig i alle vassdrag, uavhengig av hva som lever der. Forskriften er hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven, som definerer vassdrag som: «innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk, kanal og kunstige dammer» (§ 5c). Det er dermed ikke krav om årssikker vannføring. Dette er i tråd med det overordnede vassdragslovverket (Vannressursloven) som også definerer at: «Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene» (§ 2).


Hvilke tiltak krever ikke søknad?

Utskifting av dreneringsrør på dyrkamark, eller vedlikehold rundt utløpet av disse er ikke søknadspliktig. Ved vedlikeholdstiltak i grøfter («grøfterensk)» som står i tilknytning til hovedvassdraget ønsker vi søknad. Slike tiltak vil normalt få tillatelse, men vi ønsker å kunne stille noen vilkår for å ivareta miljøet.

Det kan også være andre tiltak som ikke vil kreve tillatelse, men ved at vi får inn en søknad gjennom skjemaet kan vi vurdere dette mer konkret. Husk: Formålet med å få inn søknader på hele spekteret av vassdragstiltak, er at vi skal ha et godt grunnlag for å fatte vedtak, og kunne gi formålstjenlige vilkår ved eventuelle tillatelser.


For å søke, fyller du inn skjemaet og sender elektronisk til sfvtpost@statsforvalteren.no eller post@vtfk.no. Hvem som skal ha søknaden avhenger av om vassdraget har anadrom laksefisk (laks/sjøørret) eller ikke. Til høyre er det listet opp en rekke databaser som kan være til hjelp.


Vannressursloven § 11 (kantvegetasjon)

Statsforvalteren er også myndighet etter vannressursloven § 11 (kantvegetasjon). Denne sier at «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.» Forsiktig skjøtsel er tillatt, f.eks. uttak av enkelttrær. Dersom tiltaket innebærer fjerning av kantvegetasjon, må dette søkes om til Statsforvalteren. Les mer i NVEs veileder om kantsoner.

Vis mer