To skogområder vernet i Buskerud og Akershus

Mange av de truede artene og naturtypene i Norge finnes i skog. Skogvern er et svært viktig tiltak for å bevare norsk naturmangfold, og dagens vernevedtak vil bl.a. bidra til å oppfylle nasjonale miljømål om at

• et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner
• ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.

Det er også et nasjonalt mål om å verne 10 prosent av skogen. Med dette er nesten 5,4 prosent av all skog og 4,2 prosent av den produktive skogen i Norge vernet.

De to områdene er vernet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. 

Du kan lese mer om vedtaket på Klima- og miljødepartementets nettsider.

De nye vernede områdene i vår region

Råaråsen naturreservat ligger vest i Holleia, lengst øst i Krødsherad kommune, i høydelaget fra 300 til 460 moh. Verneforslaget ligger i sørboreal og mellomboreal sone. Det omfatter Råaråsen i sør og Gulmyråsen i nord med et mellomliggende flatere skog- og myrparti.

Området har hovedsak eldre barskog med betydelig innslag av gamle løvtrær, særlig osp. Det har store naturverdier, særlig knyttet til gammel lavlandsfuruskog med keloelementer, gamle solsvidde trær og mye dødved, og til gammel sørboreal gran-blandingsskog og gamle løvtrær. Så mye gammel osp og selje over så store arealer er svært sjeldent, og området har også skoghistorisk interesse på grunn av skogbrannpåvirkning. Av truete og nær truete naturtyper finnes fragmenter av høgstaudegranskog, rik gransumpskog og kalk- og lågurtfuruskog. Artsmangfoldet er rikt og variert med en rekke rødlistearter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Prestehesten naturreservat ligger i Aurskog-Høland kommune på høydedraget mellom Øyeren og Bjørkelangen, i nordenden av Tunnsjøen.

Området er kupert, med markerte daler og kløfter, bekker, myrer og vann. Naturreservatet inneholder fattige vegetasjonstyper, men utgjør et større skogområde med en høy andel eldre skog i en region som er preget av intensivt bestandsskogbruk. Dominerende vegetasjonstyper er blåbær-, røsslyng- og blokkebær, bærlyng- og lavskog. Det finnes rikere dråg og partier med ras- og blokkmark, hvor lågurtvegetasjon dominer. Området fremstår som relativt urørt. Utvidelsesområdet vil bidra med tilsvarende verneverdier som for eksisterende naturreservat. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Flere sårbare og truede arter stiller krav til livsmiljø som dette området innehar og vil videreutvikle på sikt.

Vernekart og forskrifter for områdene kan lastes ned i høyre marg. Verneforskriftene vil bli lagt ut på www.lovdata.no. Grensene for naturreservatene vil om kort tid kunne sees på www.naturbase.no.

Et område på grensen mellom Innlandet og Akershus

Lushaugen naturreservat i Hurdal og Gran kommuner ble også vedtatt vernet samtidig. Du kan lese mer om dette området på Innlandet sine nettsider.

Om bruk og forvaltning av områdene

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem. 

Reservatene er fredet mot alle inngrep som kan skade verneverdiene. Eksempelvis er derfor hogst og tekniske inngrep forbudt. Vernet er ikke til hinder for fortsatt bruk til friluftsliv, jakt, fiske, plukking av bær og matsopp. Beite er tillatt.

Det henvises til forskriftene for nærmere informasjon om regler som gjelder i det enkelte verneområdet. Om ikke annet er nevnt i verneforskriften, gjelder andre lover som for eksempel viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og motorferdselloven.