2. februar feirer vi verdens våtmarksdag!

Da Ramsarkonvensjonen trådte i kraft for 50 år siden var det fordi våtmarker var i ferd med å forsvinne raskt, med store konsekvenser for fugler og annet dyreliv over hele verden.

Nord-Europas største

Også i Norge så man at våtmarkene var i tilbakegang, og som et direkte svar på dette ble et stort våtmarksområde fredet helt nord i innsjøen Øyeren i Akershus. Her møtes elvene Glomma, Nitelva og Leira. Når disse elvene treffer den store innsjøen, mister de mye fart. Sand og leire som elvene har dratt med seg synker da mot bunnen, og når det samler seg opp nok masser blir det etter hvert et delta. Deltaet har vokst og utviklet seg over tusenvis av år. I dag er det Nord-Europas største aktive og tilnærmet intakte innlandsdelta.

Nordre Øyeren er et viktig stoppested for titusenvis av fugler som trekker vår og høst. Bever og flaggermus er også velkjente innbyggere i deltaet. At elvedeltaet fortsatt finnes, skyldes tydelige prioriteringer og politiske valg.

50 år siden vern av Nordre Øyeren

Vern av Nordre Øyeren var resultatet av en dragkamp mellom sterke og motstridende interesser: utbygging og matproduksjon på den ene siden, og naturhensyn på den andre. Daværende miljøminister Gro Harlem Brundtland kjempet gjennom vernet, og sikret at våtmarkene i Nordre Øyeren nå er bevart for fremtiden. Vernet trådte i kraft 1. januar 1976 – altså for 50 år siden i år. 10 år senere fikk området spesiell status som «Ramsarområde», fordi det har høy internasjonal verdi. I Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har vi totalt 9 slike områder, og det følger internasjonale forpliktelser for å sikre at disse blir ivaretatt. Forvaltning av naturvernområder er en av oppgavene til Statsforvalteren.

Kulturarv og beredskapsvenn

Hver årlig markering av våtmarksdagen har et tema som vies ekstra oppmerksomhet. I år er temaet at våtmarker også er en del av kulturarven vår. For i hele vår historie har vi levd av og med våtmarker. I vikingtiden ble jern utvinnet fra malm i myr. Dyrefôr er blitt høstet fra slåttemyrer i flere hundre år. I deltaet i Nordre Øyeren har storfe beitet i lang tid. Også i dag er de en viktig del av kulturen vår, enten du plukker molter eller har jaktpost på ei myr.

Våtmarker gjør en viktig jobb for naturmangfoldet og for oss hver dag. De demper flom, renser vann, og gir leveområder til arter som sliter andre steder. En god beredskapsvenn!

Verdens våtmarksdag er derfor en god anledning til å løfte fram behovet for å ta vare på de våtmarkene vi har – og sikre at de fortsatt finnes om 50 år.