Naturkartlegging på land - en del av kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen

For å sikre at naturmangfoldlovens miljøprinsipper oppfylles i offentlig saksbehandling, er oppdatert kunnskap om naturmangfoldet nødvendig. Naturkartleggingene ligger til grunn for både kommunal og statlig arealforvaltning. Kartleggingene er sentrale i kommunens arbeid med arealplanlegging, byggesaker, dispensasjoner og sektorlovforvaltning. Dette styrker både arbeidet med å ivareta naturmangfoldet og planleggingen av framtidig arealbruk. 

Nasjonal standardmetode for naturkartlegging

I dag benyttes hovedsakelig kartlegging etter metoden Natur i Norge (NiN), som er den nasjonale standarden for naturtypekartlegging. Man kan enten benytte NiN‑kartlegging etter Miljødirektoratets instruks, eller kartlegging av MiS–livsmiljøer etter NiN (miljøregistreringer i skog). 

MiS–NiN‑kartlegging gjennomføres i forbindelse med skogbruksplanlegging for skogbruksnæringen, initieres av Statsforvalteren og utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for skogbruksnæringen.

DN‑håndbok 13 fra Direktoratet for naturforvaltning er erstattet av NiN-metodikken. Kartlegging kan blant annet utføres på oppdrag fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren eller kommunen, og skal følge Natur i Norge.

Rammer for naturkartlegging

Bestilling av kartlegging av naturtyper på land reguleres av nasjonale krav til metode, kompetanse og dataleveranse. Utfyllende informasjon finnes i veilederen fra Miljødirektoratet Veileder: Bestille kartlegging av naturtyper på land - miljodirektoratet.no . Veilederen beskriver blant annet:

• Bestillingsadgang – hvilke aktører som kan bestille kartlegging
• Anbefalinger for anbudskonkurranser
• Tilgang til digitale verktøy

Både kommuner og kartleggere kan søke om brukertilgang til bestillingsverktøyet. Kartleggere kan også søke som tiltakshaver når de utfører oppdrag på vegne av en kommune. Det stilles strenge krav til metodebruk, faglig kompetanse og kvalitet på leverte naturtypedata. Leveranser må sendes innen fastsatte frister for å sikre forutsigbar publisering i offentlige databaser.

Grunneierperspektiv og kommunedialog

God dialog mellom kommunen, kartleggere og grunneiere er viktig for å sikre presise kartlegginger og for å bygge tillit. Etablering av rutiner for varsling før feltarbeid bidrar til forutsigbarhet og reduserer risiko for misforståelser. Grunneiere sitter ofte med lokal kunnskap som kan være nyttig, og tidlig involvering kan styrke både gjennomføring og etterbruk av kartleggingsresultater.

Introduksjon til kartleggingsdata

Miljødirektoratets webinar fra 2024 gir en praktisk introduksjon til hvordan kartleggingsdata kan brukes: Webinar: Hvordan kan du bruke kartleggingsdata

Bruk av naturtypedata i arealforvaltningen

Retningslinjer for bruk av naturtypedata i planlegging og forvaltning er beskrevet i veilederen Veileder: Kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Veilederen gir en samlet oversikt over metodikk, databruk og forvaltningsmessige hensyn, og er et sentralt verktøy i kommunens arbeid med arealplanlegging, byggesaker og dispensasjoner.

Tilskuddsordningern Natursats

Tilskuddsordningen Natursats hos Miljødirektoratet kan gi kommuner og fylkeskommuner støtte til blant annet kartlegging etter NiN og til tiltak for å ivareta truede arter og naturtyper. Når kartleggingsaktiviteten øker som følge av tilskuddet i kommunene, blir samarbeid mellom fagmiljøer – særlig landbrukskontor og miljø‑/planavdelinger – viktig for å unngå dobbeltarbeid og sikre helhetlig bruk av data. God dialog med grunneiere bidrar til mer presise kartlegginger og økt tillit, og det å etablere rutiner for varsling anbefales.

Les mer om Natursats hos Miljødirektoratet

Skogbruksplanlegging med miljøregisteringer (MiS-NiN)

Informasjon om skogbruksplanlegging med miljøregistreringer finnes hos Statsforvalteren: Skogbruksplanlegging | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

MiS–NiN-kartlegging gjennomføres i forbindelse med skogbruksplanlegging og utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for skogbruksnæringen.