Hogsten ved Store Skjellingshovde - hvorfor skjer det

Det har kommet reaksjoner fra både privatpersoner og kommunen på hogsten av fjelledelgran ved Store Skjellingshovde innenfor Skjellingshovde naturreservat.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 20.12.2022

Her vil vi forklare bakgrunnen for at dette gjøres. Naturreservatet ble opprettet i 2004 for å ivareta et stort og forholdsvis urørt skogområde med gammel barskog. Her finnes sjeldne, rødlistede arter som er avhengige av slik skog. Naturreservatet ble utvidet i 2019, blant annet med arealet der edelgrana vokser.

Grunneier tilbød arealet til Staten gjennom ordningen med frivillig vern av skog, og han har fått erstatning for verdien av skogen for all fremtid. Grunneier var kjent med betingelsen om å fjerne edelgrana helt fra starten av verneprosessen. Forutsetningen for at vi kunne ta inn dette arealet inn i reservatet, var at de fremmede/utenlandske treslagene måtte fjernes. Fremmede arter regnes som en stor trussel mot naturmangfoldet, både i Norge og globalt. Særlig i verneområder jobber miljømyndighetene for å hindre at disse artene sprer seg, slik at de ikke skader eller endrer det naturlige økosystemet. Det skjer allerede en betydelig spredning av edelgran til arealer rundt. Ved å fjerne fjelledelgran og sibiredelgran innenfor Skjellingshovde naturreservat, vil vi kunne reetablere den stedegne naturlige skogen og samtidig hindre at de fremmede artene sprer seg videre inn i naturreservatet.

Søndre Land kommune gikk allerede under høringen av verneforslaget imot å hugge, særlig fjelledelgrana. De ville ha skogområdet som en del av et viktig kulturmiljø i sin kommende kulturminneplan. I hele prosessen fram til vernevedtaket har likevel vurderingen til Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og til slutt av regjeringen vært at de nasjonale naturverdiene i reservatet veier tyngre enn ønsket om å spare skogen.

Vi er inne i FNs tiår med naturrestaurering, og i årets statsbudsjett gis det midler til dette, blant annet uttak av fremmede treslag i verneområder. Derfor vil vi ta ut stort sett all edelgran gjennom én hogst i år. Dette gjøres også i verneområder på Vestlandet, blant annet av sitkagran. Hogsten skjer så skånsomt som mulig, og tømmeret blir biovirke. Området vil fortsatt være tilgjengelig for friluftslivet, ved at stien opp til branntårnet vil bli ryddet og tilrettelagt for ferdsel etter hogsten. Å velge en lukket hogst eller tynningshogst vil være lite effektivt fordi gjenværende edelgran da sprer seg, og det vil ta lenger tid å få restaurert arealet.

Fremover skal hogstfeltet og tilliggende arealer kontrolleres for å hindre at de fremmede artene vokser opp igjen. Vi vil følge utviklingen tett, og ved behov vil vi fjerne lauvkratt for å påskynde gjenveksten av stedegen gran. Om nødvendig vil vi foreta noe planting for å sikre at arealet får en god tilvekst av naturlig gran med lokal opprinnelse.

Avslutningsvis skjønner vi at turgåere vil oppleve turen opp til branntårnet som fattigere etter hogsten. Men på en annen side vil antall arter, fugler og planter på dette arealet øke og bli betydelig rikere om noen få år, noe som tross alt er til det beste for folk og natur på lang sikt.