Den viktige skogen

Foto: Eva Christine Skagestad/Statsforvalteren i Innlandet.

Skog dekker halve Innlandet og betyr mye for hverdagen vår. «Alle» har et forhold til skog, og svært mange bruker skogen i fritida til friluftsliv og trening.

Publisert 21.07.2022

Men visste du at skogen i Innlandet består av over 22 000 skogeiendommer, og at nesten 21 000 av disse eies av privatpersoner? I disse skogene og i trenæringen har over 5000 personer arbeidsplassen sin. Og visste du at riktig skjøttet skog i bratt terreng kan ha en viktig funksjon for å sikre nedenforliggende infrastruktur og bebyggelse mot skred og steinsprang? Og at skogsmaskinene har en avgjørende rolle i beredskap for å rydde veier og kraftgater etter storm, eller bidrar til å stanse skogbrann?

Skogen gir sysselsetting og grunnlag for at folk kan bo i hele fylket. Dette er vi opptatt av når vi gjennom skogpolitikk og forvaltning skal kombinere vekst og vern, sikre naturmangfold, bidra i klimaarbeidet og ivareta hensyn til friluftsliv.

«Klimakur 2030» er en bruksanvisning i hvordan Norge skal nå klimamålene. Denne er tydelig på skogens viktige klimabidrag på kort og lang sikt, både gjennom binding i skog og som råstoff for klimanøytrale produkter. Et kilo trevirke lagrer karbon fra ca. 1,8 kg CO2. Skogen i Innlandet lagrer ca 390 millioner tonn CO2 i trevirkets biomasse! For hvert tre som hogges, plantes et nytt som igjen binder CO2 gjennom fotosyntesen.  Og det fantastiske er at alt som lages av olje kan også lages av tre! Dreier vi fra oljebaserte til trebaserte produkter, får vi en stor klimagevinst.

Innlandet har skapt en ny giv i økt bruk av tre i bygg, gjennom bygging av trebruer, skoler og helsehus, leilighetsbygg, men vi har mye ugjort og vil jobbe aktivt for dette.

Skogbruk er langsiktig

Det tar 60-100 år fra plante til utvokst tre, avhengig av treslag og voksested. Det å sørge for at ny robust skog vokser opp har derfor stor betydning mange år framover.

I media har lukket hogst fått stor oppmerksomhet. Med lukket hogst menes at skogen høstes uten at alle trærne fjernes samtidig. Lukket hogst kan være positivt i klimasammenheng, for artsmangfold og friluftsliv, men for å få det til, må skogen ha en spesiell utforming. Lukket hogst krever at skogen har trær i flere aldre og gjerne flere ulike treslag. Forsøk på lukket hogst der trærne er like gamle gir stor risiko for blant annet stormskader, tørke og billeangrep. Dette betyr at det er lite av skogarealet som er egnet for lukkede hogster – her og nå. Skogeier kan først endre dette i neste skog-generasjon når det gamle er hugget og ny skog skal etableres. Da kan man forsøke å bygge opp en sjikta skog som kan bli egna for lukket hogst i framtida gjennom tilpasset foryngelse og skogbehandling.

Fra et ruskete hogstfelt kommer det grønt gull

Skogbruket tar stadig nye grep for å bli mer skånsom, og rett etter hogst eller andre tiltak kan det se ganske ruskete ut, til det gror igjen. -Men nå vet du at dette gjøres for å sikre at kommende generasjoner kan gjøre nytte av dette viktige råstoffet i framtidas klimanøytrale samfunn.

Skogen er ingen utømmelig ressurs, og skal ivareta mange økosystemfunksjoner og bidra til livsgrunnlag i bygdene. Statsforvalteren jobber for at dette blir gjort på best mulig måte, men er avhengig av at alle aktører bidrar slik at skogen forvaltes etter de prinsippene lovverket, Norsk PEFC Skogstandard og andre styringsdokumenter legger opp til. Ved å samhandle, bygge kunnskap og ha faglig dialog mellom offentlig forvaltning, privat næringsliv, FoU og frivillige organisasjoner, kan vi løfte oss videre i arbeidet med en bærekraftig skogforvaltning til nytte for hele samfunnet og framtida.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.