Statsforvalteren tillater ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat - men setter omfattende vilkår

Foto: Kart fra Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS | Temadata Innlandet; temadata fra Miljødirektoratet/Naturbase..

Nye Veier gis tillatelse til å fremføre ny, fire-felts E6 på bru gjennom Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune. Forutsatt at vilkårene som settes for å gi dispensasjon, innfris, er det mulig å ta vare på viktige verneinteresser og samtidig innfri Stortingets veivedtak for strekningen, som også er en vesentlig samfunnsinteresse. Det konkluderer Statsforvalteren i Innlandet med. Vern av et annet område skal sikre at naturverdier tilsvarende de som går tapt, tas vare på.

Publisert 25.04.2022

Tiltaket er en vesentlig samfunnsinteresse, som oppfyller Stortingets vedtak om vegstandard for denne strekningen. Statsforvalteren i Innlandet har vurdert det slik at denne interessen kan ivaretas samtidig med verneinteressene. Slik premissene er for prosjektet med fire-felts veg dimensjonert for hastighet 110 km/t, finnes det ingen traseer med mindre skadevirkninger for verneverdiene utenfor eller i naturreservatet. Det er konklusjonen som kom i dag, etter at Nye veier søkte om dispensasjon i desember.

Selv om naturreservatet vil svekkes, vil det fortsatt oppfylle hovedfunksjonen sin, og tiltaket er forsvarlig. Den største negative innvirkningen på naturreservatet blir barriere- og fragmenteringseffekter for fugl. Statsforvalteren krever derfor en rekke avbøtende tiltak for å gi dispensasjon. Et annet område, Rykkhustjønnin, blir vernet for å kompensere.

Bakgrunn

Nye Veier søkte den 10. desember i fjor om dispensasjon fra verneforskriften for å fremføre ny E6. Vi mottok også supplerende informasjon til søknaden i flere omganger i løpet av februar og mars i år.  

Strekningen er en del av Reguleringsplan for E6 Roterud-Storhove, og utgjør den midterste av tre parseller i Nye Veier sitt prosjekt for Moelv-Øyer.

Tillatelsen gjelder en lav betongkassebru over Lågen og Våløya for ny, fire-felts E6 dimensjonert for hastighet 110 km/t. Veg-korridoren ble utredet og i hovedsak avklart gjennom Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Brua er imidlertid av en annen type og følger en justert trase, jamført med det som lå inne i kommunedelplan.

Naturverdier

Lågendeltaet naturreservat har en sentral betydning som en del av et nettverk av vernede våtmarksområder helt fra Oslofjorden og Øyeren, langs Mjøsa og videre oppover Lågen med nasjonal - internasjonal betydning for særlig trekkende vannfugl og truede naturtyper på flommark. Lågendeltaet har også den samme betydningen for fisk. Verneområdet utgjør et sentralt leveområde for nesten samtlige fiskearter i Mjøsa, som enten gyter innenfor eller oppstrøms deltaet. Mjøsa med Lågen er foreslått som et nasjonalt storørretvassdrag.

Kan det tillates en motorveg gjennom et naturreservat?

Er det mulig å tillate en motorveg gjennom et så strengt beskyttet område som Lågendeltaet?

Naturmangfoldloven § 48 første ledd åpner for at forvaltningsmyndigheten for et verneområde, i dette tilfellet Statsforvalteren, kan gjøre unntak fra vernevedtaket i tre alternative tilfeller:

  1. Dersom det ikke strider mot vernevedtaket og heller ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig.
  2. Dersom sikkerhetshensyn gjør det nødvendig.
  3. Dersom hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

En fire-felts motorveg dimensjonert for hastighet 110 km/t gjennom et naturreservat strider helt klart med vernevedtakets formål og vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket må derfor oppfylle kravet om å være en vesentlig samfunnsinteresse på lik linje med naturreservatet, og det må også være nødvendig å berøre naturreservatet. Hvis begge kriteriene er oppfylt, kan vi vurdere å tillate tiltaket.

I forbindelse med tillatelse til utbyggingstiltak skal prinsippet om i størst mulig grad å unngå negative virkninger for miljø og samfunn ivaretas. Dette betyr å først unngå skade på natur, deretter avbøte/begrense skade, etterfulgt av å restaurere/istandsette, og som en siste utveg kompensere for tapt natur. Dette kalles tiltakshierarkiet.

Det må også gjøres en totalvurdering av konsekvensene for verneverdiene på stedet, og betydningen inngrepet har for det samlede nettverket av våtmarker, for å kunne avgjøre om vegen som vesentlig samfunnsinteresse kan ivaretas. Naturmangfoldloven § 48 sier at naturverdiens betydning i et helhetlig perspektiv, og muligheten for å skaffe et kompensasjonsområde, vil være et viktig argument i spørsmålet om dispensasjon skal gis eller ikke.

Statsforvalterens vurdering av inngrepet

Når det gjelder begrepet «vesentlig samfunnsinteresse» gjelder dette tungtveiende hensyn av nasjonal betydning. Dette kan være for eksempel viktige kommunikasjonsanlegg som flyplasser, jernbaner eller større samferdselsprosjekter. Vi har fra Nye Veier fått bekreftet at de premisser som lå til grunn i kommunedelplan fortsatt gjelder. Det betyr at den vesentlige samfunnsinteressen i denne saken er knyttet til en fire-felts veg dimensjonert for hastighet 110 km/t, slik som omsøkt. Denne vegstandarden, på denne strekningen, er vedtatt av Stortinget.

Spørsmålet er også om det er nødvendig å berøre naturreservatet med ny veg, og hvilken trase som i så fall er den beste for verneverdiene. Dette ble i stor grad vurdert gjennom kommunedelplanprosessen, men søknaden er likevel behandlet ut fra dagens situasjon og traseen er vurdert ut fra nyere kunnskapsgrunnlag.

Planprosessen og nye vurderinger viser at det omsøkte tiltaket best kan legges i den traseen som nå vedtas. En tilsvarende veg-klasse i en øst-trase/langs dagens E6, ville fått uakseptable konsekvenser for både naturreservatet og andre interesser. Ut fra den kunnskap vi har i dag om naturverdiene både ved Våløya og dagens E6-trase, samt hvordan brua over Lågen og Våløya nå vil bygges, er vi også sikre på at den nå tillate brua også er et bedre alternativ for naturreservatet enn en fire-felts veg med lavere hastighet i dagens E6-trase. Dette fordi dagens E6 krysser gjennom et mer sentralt og sårbart område av naturreservatet, særlig for trekkfugl. 

Gitt de premissene som foreligger for søknaden, har Statsforvalteren konkludert med at dette er den beste traséen og at det ikke foreligger bedre alternativer.

Den største negative innvirkningen på naturreservatet med ny E6 er barriere- og fragmenteringseffekter for fugl. Dette gjelder framfor alt for de kortere og mellomlange trekkene som foregår innenfor og inntil reservatet i både trekk- og hekkeperiode.

Fjerning av luftspennene i samme korridor et sentralt avbøtende tiltak ved valg av traseen over Lågen og Våløya, og som er svært ønskelig å få gjennomført. Ved å skifte ut en type barriere med en annen, unngår man at den samlede belastningen på naturreservatet blir større enn nødvendig. Både høyspentlinjer og ny E6 er vesentlige samfunnsinteresser. Selv om høyspentlinjene ligger der fra før, har planarbeidet vist at det er mulig å legge disse i kabel i bru. Planarbeidet har også vist at vegen ikke er mulig å legge et annet sted, uten at det medfører større negative konsekvenser for naturreservatet. Det er nå lagt til rette for kabling i bru både gjennom vilkår i dispensasjonen og reguleringsplan. Statsforvalteren anser dette som avklart så langt det går, og i tråd med krav fra den tidligere kommunedelplanen. Det er fortsatt usikkert når Statnett vil endre eller oppgradere sine to høyspentlinjer i området. Det er derfor kompensert for dobbeltbarrieren med ny E6 og disse to luftspennene på ubestemt tid gjennom framfor alt størrelsen på kompensasjonsarealet. I tillegg skal de to høyspentlinjene merkes med fugleavvisere.

Selv om ny E6 strider mot verneformålet og vil påvirke verneverdiene nevneverdig, mener vi at utredete konsekvenser tilsier at ny E6 på bru over Lågen og Våløya sammenholdt med avbøtende tiltak ikke vil resultere i at området mister sin økosystemfunksjon for verneverdiene. Derfor vil det heller ikke miste sin verdi som naturreservat. Områdets viktigste funksjon som del av en trekk- og vandringskorridor for fugl og fisk vil bli svekket, og inngrepet innebærer ytterligere fragmentering av et allerede belastet økosystem. Vi mener likevel at disse hovedfunksjonene i stor grad vil bli opprettholdt.

Det er videre slått fast at det er mulig å beskytte tilsvarende naturverdier som blir berørt av ny veg gjennom Lågendeltaet med vern av Rykkhustjønnin i Sør-Fron kommune. Dette området inngår i det samme nettverket av våtmarksområder, og det har høye, tilsvarende naturverdier som i Lågendeltaet naturreservat. Dette vil veie opp for den negative påvirkningen ny E6 får og som ikke kan avbøtes gjennom tilpasninger av tiltaket innenfor Lågendeltaet naturreservat.

Ut fra dette er vår konklusjon at det i denne saken er mulig å ivareta både naturverdiene innenfor det samlede nettverket av våtmarker som Lågendeltaet er en del av, og fremføring av ny E6 gjennom Lillehammer. Begge er å regne som nasjonale interesser av vesentlig samfunnsmessig betydning. 

Bør området som vegen legges i, fortsatt være vernet?

Hvis det er nødvendig å legge et tiltak av dette omfanget gjennom et naturreservat, skal vi som vernemyndighet vurdere om bruk av dispensasjon er det beste virkemiddelet. Alternativet er å foreta en grensejustering slik at det berørte arealet tas ut av verneområdet, eller at vernet oppheves. De to siste alternativene kan vurderes hvis det finnes en bedre trase for naturreservatet, men der andre interesser styrer valget av trase og naturverdiene må vike. Slike alternativ kan også vurderes hvis et tiltak får svært store, uunngåelige negative konsekvenser for et verneområde slik at dispensasjon ikke kan gis.

Det er i denne saken viktig at det gjennom dispensasjon kan settes vilkår for å best mulig ivareta verneverdiene og sikre et økologisk kompensasjonsareal. Statsforvalteren ser det også som svært viktig at området fortsatt har beskyttelse som naturreservat, og at både vegen og høyspentledningene er underlagt verneforskriften.

Saksgang

Forvaltningsmyndigheten skal i saker som denne skal ha nær kontakt med tiltakshaver om fremdrift og mulige tekniske løsninger. Det bør tas stilling til plassering av utbyggingstiltaket i kommunedelplanen, og en bør allerede da begynne å utrede eventuelle kompenserende tiltak, der målet er å sikre at den økologiske kompensasjonen er etablert samtidig med utbyggingen. Dette har vi fulgt opp gjennom både arbeidet med kommunedelplanen og reguleringsplanen. Statsforvalteren har gjennom planprosessen gått inn for den valgte traseen, og satte i kommunedelplan viktige premisser gjeldende utforming av bru, at luftspennene i den samme traseen skulle fjernes og at et erstatningsareal skulle vernes som kompensasjon.

Nye Veier har i prosessen med reguleringsplanen utarbeidet en egen kompensasjonsplan, som beskriver alle tiltak som er gjort for å unngå, avbøte og kompensere for ny E6 gjennom reservatet. Statsforvalteren har gjennom vilkår i dispensasjonen sikret at dette blir gjennomført. I tillegg har vi stilt vilkår om noen ytterligere tiltak innenfor både Lågendeltaet og kompensasjonsarealet. Dette for å sikre en best mulig beskyttelse av verneverdiene i det samlede nettverket av våtmarker.

Det er i denne saken stilt spørsmål ved hvorfor behandlingen etter verneforskriften kommer så sent i prosessen. Det har ikke vært mulig for oss å behandle en dispensasjonssøknad for ny E6 gjennom Lågendeltaet før tiltakshaver jobbet frem konkrete og optimaliserte løsninger for brua. Det har vært avgjørende for Statsforvalteren å få sett totalløsningen før vi behandlet søknaden.

Hva skjer videre nå?

Vedtaket kan påklages. Klager skal sendes til oss, men klageinstans er Miljødirektoratet hvis ikke Klima- og miljødepartementet ber om å behandle saken. Hvor lang tid det tar å behandle en klage kan ikke Statsforvalteren svare på.

Statsforvalteren har tilrådt opprettelse av Rykkhustjønnin naturreservat til Miljødirektoratet samtidig som vedtaket om å tillate ny bru gjennom Lågendeltaet naturreservat. Det har ikke kommet inn innspill i høringa av området som tilsier at det ikke kan vernes. Dette, sammen med at det er inngått frivillige avtaler med grunneierne for opprettelse av reservatet, gjør at Statsforvalteren anser det som svært sannsynlig at Rykkhustjønnin blir vernet i løpet av 2022. Mer om Rykkhustjønnin naturreservat kan leses under høringssaken, se lenke i høyremenyen.

Gjennom at det nå er gitt tillatelse etter verneforskriften til ny bru, kan Lillehammer kommune vedta Reguleringsplan for E6 Roterud-Storhove. Det blir opp til kommunen om de vil vedta planen før en eventuell klage på vårt vedtak er ferdig behandlet. Etter at reguleringsplan er godkjent kan Statsforvalteren også behandle søknad om utslippstillatelse etter forurensingsloven, og etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Nye Veier må også ha godkjenning fra Vegdirektoratet om at høyspentkabler kan føres gjennom brua før bygging i naturreservatet kan starte. Dette er et vilkår i vår dispensasjon.

Ved å tillate en ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservatet og en bruløsning som er bygd for å håndtere høyspentkabler i brua, endres betingelsene for behandling etter verneforskriften for fremtidige endringer av høyspentlinjene. Alle endringer av disse linjene som går utover vedlikeholdsbegrepet i verneforskriften, må vurderes etter naturmangfoldloven § 48, tredje alternativ. Her må nødvendighetskriteriet være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. Siden kabling i bru vil være et langt bedre alternativ for naturreservatet, vil dette bli tungt vektlagt i våre vurderinger framover.

Kommunedelplan og valg av trase

Arbeid med kommunedelplan for Vingrom-Ensby startet opp i 2014. Det ble gjennom planprogrammet sett på flere mulige trasevalg. To alternativer hadde kunnet unngå naturreservatet forbi Lillehammer. Det ene gikk vest for Jørstadmoen og Fåberg og krysset over Lågen nord for vernegrensa i Øyer kommune. Dette ville i hovedsak blitt en gjennomgangsveg som ikke ville tjene den regionale og lokale trafikken godt nok, som i stor grad ville måttet fortsette på dagens E6. Det ble også beskrevet en fjell- eller senketunnel under Lågen. Et slik alternativ ble imidlertid vurdert som urealistisk av hensyn til økonomi, grunnforhold og usikkerhet knyttet til teknisk gjennomførbarhet og funksjonalitet for blant annet regional og lokal trafikk, og derfor ikke utredet videre. De andre alternativene gikk enten vest for Lågen forbi Lillehammer og krysset naturreservatet nord for dagens E6 bru, eller øst for Lågen, mer eller mindre langs dagens E6 – de så kalte vest- og øst-alternativene.

Vest-alternativene ble utredet som fire-felts veg med dimensjonerende hastighet 110 km/t. Vegmyndigheten ville imidlertid ikke utrede denne vegklassen for øst-alternativene da det ble ansett som uforsvarlig/umulig av hensyn til naturreservatet, vassdraget og nærhet til byen. De fikk derfor tillatelse fra Vegdirektoratet til å utrede for en lavere vegklasse med fortsatt fire-felts veg, men hastighet 80 km/t.

I høringa av kommunedelplan ble Lågendeltaet naturreservat berørt av samtlige ni trase-forslag på denne strekningen. I konsekvensutredningen kom øst-alternativene litt bedre ut for reservatet enn vest-alternativene framfor alt fordi E6 allerede ligger her. Det ble påpekt at vest-alternativet over Lågen og Våløya – den traseen som endelig ble vedtatt – kunne kommet bedre ut hvis en fjernet luftspennene av kraftledninger i den samme korridoren.

I etterkant av konsekvensutredningen uttrykte Statens vegvesen stor usikkerhet til om det var mulig å gjennomføre bygging av øst-alternativene innenfor rammene som lå til grunn i utredningen. Dagens E6 krysser det viktigste området i reservatet for særlig fugl, og ligger i et mye mer sentralt og brukt område enn ved Våløya.

I tillegg til vurderingene knyttet til naturreservatet var valget av en vest-trase i også i tråd med andre hensyn, herunder både Lillehammer og Øyer kommune sine ønsker. Spesielt kan nevnes at Statens vegvesen ikke lenger ville planlegge for en veg dimensjonert for hastighet 80 km/t fordi dette ikke var i tråd med føringene de hadde for oppdraget. Føringene tilsa også at hovedveger i størst mulig grad skal bygges utenom byer og tettsteder. I tillegg var øst-alternativene vesentlig dyrere enn vest.

Kommunedelplanen var på høring to ganger. Etter samordning av de statlige innsigelsene var det kun ett av vest-alternativene som sto igjen og ble vedtatt i 2018.

Naturmangfoldloven § 48

«Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område.

Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke.

Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Naturmangfoldloven §48 på lovdata.no

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.