Høringsuttalelse med innsigelse til Kristiansands forslag til ny arealplan

Kristiansands arealstrategi var i utgangspunktet en god og ambisiøs strategi. Planforslaget trekker imidlertid i motsatt retning.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 17.03.2023

Denne kommuneplanen er den første, felles arealplanen for hele nye Kristiansand. Planen er en oppfølging av samfunnsplanen og arealstrategien som bystyret vedtok i 2020. Den nye arealplanen skal gjelde fra nå og frem til 2034. I løpet av denne planperioden skal kommunen nå sine ambisiøse målsetninger om å kutte klimagassutslippene med 80 %, og Norge skal som alle andre land oppnå FNs bærekraftsmål.

Administrasjonens planforslag fortjener skryt!

Statsforvalteren vil gi administrasjonen skryt for deres arbeid med planforslaget. Vi mener de har fulgt opp både arealstrategi, regionale og nasjonale retningslinjer på en god måte. Dette forslaget ville ha ført oss på god vei mot et mer bærekraftig samfunn. Areal- og klimaregnskapet i planforslaget gir en ny dimensjon til kunnskapsgrunnlaget, og tallfester for første gang hvor mye natur som kan bli bygget ned, og hva det vil føre til av klimagassutslipp.

Politikernes forslag spenner bein på egen arealstrategi

Politikerne har i etterkant lagt inn forslag til en rekke nye byggeområder før høring. Disse forslagene motvirker administrasjonens gode, bærekraftige grep slik at planen i sum forsterker klima- og naturkrisen fremfor å bidra til å løse den.

Hvordan vi velger å bruke arealene våre er avgjørende både for hvor mye klimagasser vi slipper ut, og for å klare å nå bærekraftsmålene. Det er i arealplanen vi avgjør hvor vi skal bygge boliger, hvor ulike tjenester og servicetilbud skal være, og hvor arbeidsplassene ligger. Det er altså her vi legger grunnlaget for at innbyggerne kan leve gode, bærekraftige liv, med møteplasser (mindre ensomhet), gang og sykkelveier (bedre folkehelse) og gode kollektivtilbud (minst mulig bilavhengighet).

Administrasjonens forslag reduserer nedbygging av natur med areal tilsvarende fire «Kvadraturer». Det fremlagte forslaget øker det med syv. En økning på 11 «Kvadraturer» i forhold til strategi.

 Den første felles kommuneplanen for Kristiansand er omfattende, og mye er endret fra gjeldende planer. En stor utfordring for oss som skal gi høringsinnspill, er at planforslaget dessverre henger dårlig sammen. Planbeskrivelsen sier at planen skal føre oss i bærekraftig retning, men foreslått arealbruk vil i stor grad motvirke målene for natur og klima. 

Hovedutfordringen er at så mange områder høres med ulike alternativer – enten som intakt natur slik de fleste områdene er i dag, eller at de skal bygges ned. Hvis vi sammenlikner med de 3 kommuneplanene som gjelder i dag, vil høringsalternativet med minst utbyggingsareal redusere nedbygging av natur med over 2000 mål (2224 dekar), mens alternativet med mest utbyggingsareal vil øke nedbyggingen med nesten 7000 mål (6700 dekar). Klimagassutslippene fra nedbygging av natur spenner fra å redusere utslippene med 26 000 tonn til å øke dem med 232 000 tonn. Årlig utslipp fra veitrafikk i Kristiansand (bil, lastebil, buss) er 106.000 tonn, dvs. den foreslåtte økningen i utslipp tilsvarer godt over 2 års utslipp.

Hvis mye av den alternative arealbruken blir vedtatt, vil Kristiansand få enda større utfordringer enn man allerede har med å oppfylle nullvekstmålet for biltrafikken. For nullvekstmålet har vi tre typer virkemidler – arealbruk, bompenger og parkeringspolitikken. Hvis arealbruken fører til økt trafikk, må de to andre virkemidlene brukes kraftigere.

Bilbasert byutvikling svekker sentrumsområdene og øker utslipp

Statsforvalteren fremmer innsigelse til foreslått arealbruk i mange områder. Ett av de er Hamrevann. Dette området er planlagt for mellom 3 og 4000 nye boliger, og vil ha stor betydning for hvor Kristiansands nye innbyggere kommer til å bosette seg. Området er i dag verdifulle levesteder for planter og dyr, viktige karbonlagre og turområder. I tillegg til å føre til store naturinngrep, vil avstandene gjøre at innbyggerne her i all hovedsak vil kjøre bil for smått og stort i dagliglivet. Til sammen gjør dette området lite bærekraftig, og klart i strid med både kommunens mål og strategier, men også regionale og nasjonale mål for arealpolitikken.

Siden 2014 har vi hatt tydelige nasjonale retningslinjer for bolig-, areal- og transportpolitikken. Disse handler om å bruke arealpolitikken til at innbyggerne skal kunne leve bærekraftige liv. Regjeringen vil ha mer effektiv bruk av naturen vi allerede har tatt i bruk, fremfor å bygge ned mer natur. Planforslaget fra Kristiansand sier at fortetting og transformasjon skal prioriteres, men legger samtidig ut mange nye byggeområder. Satsingen på styrking av de eksisterende sentrene blir da effektivt svekket, og Kristiansand vil fortsette å vokse utover.

Statsforvalteren mener at handel i Lohnelier vil være svært uheldig. Dette ga vi klart uttrykk for allerede i 2019, da arbeidet med ny samfunnsdel og arealstrategi pågikk. Etablering av nye bilbaserte handelsområder gjør det mer attraktivt og nødvendig å ha bil, og dette svekker sentrumsområdene. Dette motvirker en bærekraftig utvikling, og er stikk i strid med både nasjonal politikk og kommunens mål om å bygge opp under de eksisterende lokalsentrene og bydelssentrene.

Ytterligere nedbygging av strandsonen er i strid med lokal, regional og nasjonal politikk

Planen foreslår ny nedbygging av strandsonen. Dette er strid med kommunens egen arealstrategi, samt regional og nasjonal politikk. De alternative byggegrensene som kommunen foreslår for å slippe byggeforbudet i strandsonen er ikke godt nok begrunnet, og konsekvensene av dette er ikke vist. Dette har vi også fremmet innsigelse til.