Verdens våtmarksdag 2. februar

Våtmarker er blant klodens mest truete naturtyper. Vi har derfor gjennomført landets største restaurering av våtmark i Slevdalsvann naturreservat i Farsund. En fersk rapport som ser på status for hekkende fugl i reservatet gir grunn til optimisme.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 02.02.2017

Våtmarkskonvensjonen

På verdens våtmarksdag ønsker vi å rette oppmerksomheten mot de verdiene våtmarkene representerer, og hvilke fordeler som følger med fornuftig bruk og vern av slike områder. Norge var et av de første landene som ratifiserte våtmarks-konvensjonen i 1974. Våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) tok opprinnelig sikte på å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt vannfugler. Etter hvert har målsettingene blitt utvidet til også å omfatte ivaretakelse av våtmarker som leveområde for flora og fauna, og ikke minst som viktig for å sikre livsgrunnlaget til mange mennesker.

Nye vannspeil i Slevdalsvann

Vinteren 2014/15 ble det startet omfattende restaureringstiltak i Slevdalsvann naturreservat. Formålet med disse tiltakene er å ivareta og utvikle naturtypene knyttet til vann, sump, myr og strandeng. Det er et mål at den pågående negative utviklingen for biologisk mangfold reverseres.

Dammer og kanaler ferdig restaurert.

Tre nye dammer er mudret opp i sørlige delen av Slevdalsvann: En dam på ca. 5 daa og to dammer på ca. 2,5 daa hver. Dammene og kanalene har gitt nytt vannspeil med et samlet areal på ca. 14 daa. Det opprinnelige vannspeilet var på restaureringstidspunktet i praksis helt gjengrodd. Arbeidet ble ferdigstilt i midten av april 2015 og dammene kunne derfor tas i bruk av hekkende fugl fra og med 2015.

Skjøtselstiltak

20 – 30 storfe slippes på beite i reservatet om sommeren. Beiting og tråkk gir åpne og attraktive områder for fugl. Etter noen år med fortsatt beite vil det bli en mosaikk i sumpen som kommer både plante- og fugleliv til gode. I tillegg til beiting ryddes det også skog og kratt i og rundt reservatet. Åpne områder gir fuglene økt trygghet i tillegg til at innsynet fra de tilrettelagte utkikkspunktene blir bedre.

Utsikt fra utkikkspunktet «Amfiet». Høy vannstand gir store sump-pregede områder.

For å holde på vannet inne i reservatet har vi også tettet lekkasjer. En 100 meter lang voll og en ny stem hindrer verdifullt vann fra å lekke ut av reservatet og ut i Åna som renner like forbi.

Det er bygget en ny stem i utløpet av Slevdalsvann for å kunne heve vannstanden i reservatet. Kuer er også viktige for å holde vegetasjonen nede.

Hekkende fugl i Slevdalsvann naturresevat – status per 2016

Norsk Ornitologisk Forening, Lister Lokallag (NOF-LL), har på oppdrag fra Fylkesmannen oppsummert status for pågående overvåking av hekkende fugl i Slevdalsvann. Spesielt mener NOF-LL å ha registrert positiv utvikling i forekomsten av rastende og næringsøkende gressender, vadefugl og rikser de to siste sesongene, etter at målrettet restaurering og skjøtsel har blitt satt i gang.

Særlig gruppen andefugl har gått frem og var allerede samme år som tre nye dammer ble mudret opp (2015) på et høyere nivå enn de siste 30 årene. Gruppen riksefugl/vannhøns er også på høyde med de beste årene i siste 30-års periode, selv om det foreløpig bare er rikser som hekker. Vadefuglene nærmer seg nivået på midten av 1990-tallet, mens sivhauk og trane fortsatt hekker i samme antall (hhv. 1 og 1-2 par) som før tiltakene ble iverksatt.

Antall territorielle/stasjonære par av forskjellige grupper våtmarksfugl i Slevdalsvann i hekketiden 1988 - 2016. Sivhauk, trane, hettemåke, jordugle og alle arter spurvefugl er ikke vist her.

Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Statusgjennomgangen indikerer at likevel flere arter har respondert positivt på det de nye vannspeilene og den pågående skjøtselen. Dette mener vi gir grunn til optimisme for framtida til Slevdalsvann naturreservat!