Frivillig vern av skog
Statsforvalteren har ansvar for å forvalte de fleste verneområdene i Agder. I tillegg utarbeider Statsforvalteren også nye verneforslag. For tiden er det særlig vern av skog gjennom ordningen med frivillig vern som er aktuelt.
Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, sluttet Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet. Vernet gjennomføres i hovedsak gjennom frivillig vern av skog, i tillegg til vern av skog på Statskogs eiendommer og vern av skog eid av Opplysningsvesenets fond (prestegårdsskoger).
Hva betyr frivillig vern av skog?
Frivillig vern innebører at grunneier tilbyr staten vern av egen skog. Skogeierorganisasjonene bistår grunneierne i denne prosessen. I Agder er den mest brukte organisasjonen AT-skog. Miljøvernmyndighetene (Statsforvalteren og Miljødirektoratet) vurderer tilbudet og iverksetter naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdiene.
Om det etter en slik registrering vil være aktuelt å fremme et verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Når staten og grunneier er kommet til enighet om disse punktene, vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Erstatningsbeløpet til de enkelte grunneiere er skattefritt.
Frivillig vern av skog resulterer i verneformen naturreservat. Skogen vernes mot hogst og andre inngrep som for eksempel nye bygninger, veier, kraftledninger og drenering. Eiendomsretten tilhører fortsatt skogeieren, og vernet berører i liten grad beite, jakt eller fiske. Eksisterende bygninger, stier, løyper og veier kan brukes og vedlikeholdes, men innenfor rammene som trekkes opp i verneforskrift og forvaltningsplan.
En god grunn til at skogeiere velger å tilby skogen til staten for vern, er for å sikre seg økonomiske verdier i skog med høye naturverdier og som dermed uansett ville begrense eller hindre hogst. Disse verdiene kan være registrert både som naturtyper i regi av miljøforvaltningen, eller i forbindelse med skogbrukets egen kartlegging der Miljøregistrering i Skog (MiS-metoden) brukes for å avgrense såkalte nøkkelbiotoper. Krav om kartlegging og ivaretakelse av naturverdier inngår i skogbrukets frivillige sertifiseringssystemer PEFC og FSC, og i skogbruksmyndighetenes regelverk (skogbrukslova). Det er lenge stilt som krav til skogbruksplaner at disse skal inneholde informasjon om miljøverdier på den enkelte eiendom som vilkår for tilskudd.
Gode resultater
Frivillig vern av skog som ordning og metode må sies å ha vært vellykket i Agder så langt. Det er gitt tilbud om og etter hvert gjennomført vern av mange viktige og representative området for skognaturen i fylkene. Metoden har også vist seg som effektiv når det gjelder saksbehandlingstid, og konfliktene er redusert til et minimum i forhold til tidligere prosesser på 90-tallet.