Langsiktig perspektiv i eikeskogen

Fra befaring i eikeskogen. Foto: Reidar Tveiten / Statsforvalteren i Agder.

Nettverket Østlandsskogbruket besøkte Johan Benad Ugland på Tjore i Grimstad.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 02.05.2022

Generasjonsperspektivet og de lange linjene, både bakover og fremover, stod sentralt i praten under eikekronene. Ugland er opptatt av å ta lærdom fra generasjonene før oss og tenke langsiktig når vi tar avgjørelser i dag.

Dette perspektivet er veldig passende for skjøtsel av eikeskog. Det går flere generasjoner før ei ung eik er klar for avvirkning, og skjøtsel underveis i livsløpet er helt avgjørende for kvaliteten.

Besøket på Tjore var en del av en samling i regi av Østlandsskogbruket 27.–28. april. Nettverket Østlandsskogbruket består av Statsforvalteren i Oslo og Viken, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Statsforvalteren i Agder.

Befaring av noe av det særegne den sørlandske skogen har å by på – eik – var en selvfølge på denne samlingen med Statsforvalteren i Agder som vertskap. Nær 70 prosent av eika i Norge befinner seg i Agder.

Det var ikke et gjennomsnittlig sørlandsk eikebestand som ble befart. Dette er et bestand som har vært skjøtta i generasjoner og som nå består av flotte eiketrær i ulike dimensjoner. Veldig mye av eiken vi fikk se holder høy kvalitet og vil være ettertraktet til skjæring av materialer og som emner til møbelproduksjon.

Nils Martin Olsbu (t.h.) og Johan Benad Ugland ved ei av de flotteste eikene i bestandet.
Nils Martin Olsbu (t.h.) og Johan Benad Ugland ved ei av de flotteste eikene i bestandet. Foto: Tore Haugum / Statsforvalteren i Agder.

Nils Martin Olsbu som også bor på Tjore fortalte om hvordan hans far tidligere hadde vært ute og blinket (merket) de trærne som var klare for å hugges, og han fortalte om hvor viktig aktiv skjøtsel er for slike bestand.

Skogselskapet i Agder ved Kåre Haugås og Christian Espegren sa at det nå er en ny satsing på lauv og eik på Sørlandet. Flere aktører, både innen sagbruk og videreforedling, etterspør nå sørlandsk kvalitetseik. Eik med de rette kvalitetene prises veldig høyt.