Restaurerer lakseelva Gaula

For å bedre gyteforholdene for villaksen i Gaula er det den siste tiden lagt ut mye stein og grus ved Leberg og Hofstadmoen.
For å bedre gyteforholdene for villaksen i Gaula er det den siste tiden lagt ut mye stein og grus ved Leberg og Hofstadmoen. Foto: Iver Tanem / Statsforvalteren i Trøndelag.

Den siste tiden er det gjennomført omfattende arbeid med naturrestaurering av Gaula. Målet er å gjenopprette og forbedre tilstanden i økosystemet, slik at gyteforholdene for laksen blir bedre.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 02.03.2022

Tilbake i 2013 begynte man å overvåke bestandsutviklingen av laks og sjøørret i Gaula. Funnene viser nedslående resultater for bestanden av villaks og sjøørret, der produksjonen er langt under forventningene for ei elv som Gaula.

Menneskelig påvirkninger gjennom forurensing, grusuttak, elveforbygging og fjerning av kantvegetasjon er blant sentrale årsaker til den lave reproduksjon av laks i Gaula. I tillegg viser beregninger et tap opp mot 90 prosent i produksjon av sjøørret, noe som skyldes utilgjengelige eller ødelagte gyteområder. Sjøørreten gyter i hovedsak i sideelver og bekker til Gaula.

I gang med naturrestaurering

Det er brukt 1,3 millioner kroner på å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for Gaula med sidevassdrag. Planen er laget av NINA, etter et spleiselag mellom Miljødirektoratet, Nye Veier AS, Trønderenergi AS, Gaula fiskeforvaltning, Trøndelag Fylkeskommune, Statens vegvesen, Salmar. Nå har arbeidet med de konkrete tiltakene kommet i gang.

Laks er avhengig av grus og stein i ulike størrelser og variasjoner i bunnforholdene. I nedre deler av Gaula har dette med tiden blitt en mangelvare, og elvebunnen er over lange strekninger svært ensartet. I flere områder er grus vasket bort og elvebunnen består av leire, noe som gir få skjulmuligheter for fisk.

Nylig startet restaureringsarbeidet for å bringe elva tilbake til det den en gang var. Ved Leberg og Hofstadnoen har en gravemaskin vært i aksjon ute i elva, hvor det er lagt ut stein og grus. Steinstrukturene som legges ut i elva bygges opp på ulikt vis, slik at man kan høste erfaringer med tanke på hva som fungerer best. I alt brukes det i underkant av 1 million kroner på disse tiltakene i 2022.

 

Gaula er ei spesiell elv

Gaula er ei svært viktig elv, både nasjonalt og internasjonalt. Hit kommer folk fra hele Europa for å fiske laks gjennom sommermånedene. Dette har stor innvirkning på lokalsamfunnet og regionalt næringsliv. Gaula starter i fjellområdene vest for Riasten mellom Stuggudal og Røros. Noen av sideelvene til Gaula er i stand til å føre sjøørreten helt opp til tregrensa, noe som omtrent gir sjøørret på høyfjellet. Elva er varig vernet mot kraftutbygging etter verneplan III, og er et nasjonalt laksevassdrag – da med bakgrunn i at elva har en av Norges viktigste laksebestander.

FNs tiår for restaurering

FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Hensikten er å gi et løft for arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer. Dette som tiltak for å bekjempe klimakrisen, styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet. FNs bærekraftmål 15 handler om å beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, og å sikre artsmangfoldet. For å nå dette målet, må også Norge øke innsatsen for å restaurere skadede økosystemer og forhindre ødeleggelse av natur.

 

Samarbeid er sentralt

Samarbeidsformen er en modell Statsforvalteren har stor tro på, for å oppnå det beste og mest kostnadseffektive for prosjektet. Arbeidsgruppa er sammensatt av folk med ulik bakgrunn, kompetanse og interesser. Vi ønsker også å dra nytte av ressurser som kommer som følge av utbygging av ny E6, med f.eks. overskuddsmasser av elvegrus, forbedrende tiltak i berørte sjøørretbekker, samordning av tiltak og komme fram til prosjekter som kan kompensere- og restaurere for nødvendige inngrep.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.