Gran i nord

I samarbeid med NMBU og NIBIO utfører vi forskingsaktiviteter for å få mer kunnskap om egenskapene til gran fra Nordland hentet fra vanlige granbestand. Prosjektet startet i oktober 2021 og skal være ferdig i løpet av 2022. Målet er å få mer kunnskap om gran fra hele Nordland i form av å dokumentere egenskapene til konstruksjonsvirke av gran fra regionen.

Samarbeidspartnere

Prosjektet støttes av Regionalt forskningsfond Nordland ved Nordland fylkeskommune. Et tilsvarende prosjekt som undersøker grana i Troms og Finnmark støttes av Regionalt forskningsfond Arktis. Prosjektet ledes av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Øvrige samarbeidspartnere er Statskog SF, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Susendal bygdesag AS. Andre bidragsytere i prosjektet er Beiarn kommune, Alstahaug planteskole og Steigen kommune.

Hvorfor trenger vi prosjektet?

Et av målene med forvaltning av skogen i Nordland er å produsere tømmer som egner seg til lokal produksjon av trelast, og konstruksjonsvirke av gran (Picea abies). Trelast av gran er et viktig produkt for mange sagbruk. Gran er en ressurs i Nordland, og forskning og utviklingen knyttet til trelast av gran skal bidra til økt kunnskap om et lokalt, fornybart og et fremtidsrettet byggemateriale. Dette er kunnskap som vil ha betydning for aktiviteten i skogbruket, etablering og fornyelse av trearbeidende industri og for økt bruk av trevirke i bygg og anlegg.

Granskogen i Nordland utgjør i overkant av 1,78 millioner dekar. Volumet med granskog er beregnet til 20 mill. kbm i Nordland og tilveksten er på om lag 503 000 kbm. Det ble i 2020 avvirket 183 224 kbm gran i Nordland. Mye av granskogen i regionen er hogstmoden, det vil si hogstklasse 5, og det betyr at det er mulig å avvirke mer tømmer. Tømmeret som avvirkes må konkurrere i pris og kvalitet med virke fra andre landsdeler og andre land. Kvaliteten på tømmeret bestemmer trelastkvaliteten. Når det gjelder konstruksjonsvirke stilles det blant annet krav til styrke ved bruk av trevirke i bærende konstruksjoner. Nåværende kunnskap om kvaliteten på gran i Nordland er fra 80-tallet fra forholdsvis unge forsøksbestand. Det er interessant å undersøke om egenskapene har endret seg med tida som har gått.

Virkninger og effekter

Skog- og trelastnæringa i Nordland består av en rekke småbedrifter, lokale sagbruk og trebedrifter som opplever økende etterspørsel og søkelys på tre som byggemateriale. Ved å velge styrkesortert og lokalt produsert trelast sysselsettes det folk både i skogen, i transport, på sagbruk og i trelastutsalg. Lønnsomheten til lokale bedrifter kan økes dersom mer kunnskap kommer fram i prosjektet. Bedre kunnskap om materialegenskapene til gran vil ha betydning for verdiskapinga og riktig bruk av råstoffet. 

Leverandører av trelast til konstruktive formål kan pålegge seg selv en kvalitetskontroll for å sikre at sorteringa av trelast er etter gjeldende standarder. En naturlig konsekvens av kunnskaper fra et hovedprosjekt er kurs i opplæring i sortering av trelast. Økt kunnskap om konstruksjonsvirke vil resultere i et bedre tilbud av lokal trelast som igjen frembringer reduserte kostnader for regionen i form av mindre behov for transport at bygningsmaterialer fra sør til nord.