Vergemål mot sin vilje? – nå vet vi litt mer

I etterkant av den såkalte Tolga-saken, ble det besluttet å undersøke hvem som eventuelt hadde vergemål mot sin vilje. I januar ble det derfor sendt ut brev til 18.000 vergehavere og deres verger over hele landet, med informasjon om at de kunne frasi seg vergemålet om de ønsket.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 22.10.2019

Kronikk av Trond Gården, underdirektør ved Sosial- og vergemålsavdelinga, Fylkesmannen i Nordland

I brevet var det også et svarskjema og en frankert svarkonvolutt. Dette var personer som medisinsk sett var registrert som ikke samtykkekompetente hos vergemålsmyndigheten. Deres verger ble også tilskrevet og anmodet om å bistå og forklare.

Frivillighet som grunnprinsipp

Vergemål har alltid vært frivillig, i den forstand at den som har vært i stand til å samtykke måtte gi sitt samtykke til at vergemålet skulle opprettes. Dette går fram av både den gamle og den nye vergemålsloven.

Noen har imidlertid ikke vært i stand til å gi et samtykke fordi de har hatt en alvorlig kognitiv svekkelse. Dette kan være utviklede demenstilstander, alvorlig utviklingshemming, oppståtte hjerneskade m.v.

Fram til 2018 har det også vært enighet om at det kunne opprettes vergemål for personer som medisinsk sett ikke var samtykkekompetent, også om de protesterte. Dette har skjedd i noen tilfeller for å beskytte særlig de økonomiske interessene.

1.600 vergemål i Nordland

Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og førsteinstans på vergemålsområdet. På landsbasis forvalter Fylkesmannen om lag 63.000 vergemål og finansielle midler til en verdi av over 21 milliarder kroner.

I Nordland forvalter Fylkesmannen knapt 1,1 milliard kroner fordelt på 1.600 vergemål.

Våren 2018 ble det gitt en lovtolkning som konkluderte med at det ikke under noen omstendighet kunne opprettes vergemål dersom noen protesterte, uavhengig av evnen til å forstå.

Dette ble igjen satt virkelig på dagsorden i debatten rundt Tolga-saken, og som en følge av dette bestemte Justisdepartementet å sende ut brev til 18.000 personer med verge.

Brev til ca 1000 vergehavere

I Nordland sendte Fylkesmannen ut brev til ca 1.000 vergehavere og deres verger. Vi mottok 20 skjema i retur. Disse sakene ble undersøkt nøye, og der det var mulig snakket vi en eller flere ganger med vergehaver.

Som følge av dette arbeidet ble det konkludert på ulikt vis:

  • To av vergehaverne hadde sendt inn skjema ved en misforståelse. De husker ikke å ha sendt inn skjemaet, en bekrefter at de fortsatt ønsker vergemål.
  • I èn sak har vergemålet stått som løpende i Fylkesmannens datasystem, selv om det i realiteten var avsluttet for mange år siden.
  • En henvendelse ble omdefinert til en bekymringsmelding fra pårørende.
  • Ni saker videreføres med ulik begrunnelse. Det kan ha vært uklarhet om samtykkets betydning, vergemålets innhold, at skjemaet var sendt inn av pårørende, eller at vergehaver i samtale med Fylkesmannen har bekreftet ønske om fortsatt å være under vergemål. I to av disse sakene er det byttet verge.
  • Sju saker ble avsluttet på bakgrunn av ønske fra vergehaver. I to av disse var det opprinnelig samtykket til opprettelse av vergemålet. To av de som fikk avslutte vergemålet har i ettertid igjen samtykket og fått oppnevnt verge. Ingen av de 7 hadde tidligere protestert på at det ble opprettet vergemål

I Nordland er det ca 2.800 myndige personer som har løpende vergemål. Som det framgår har vi spurt vel 1/3 av disse om de ønsket vergemålet avsluttet.

Fylkesmannen endte til slutt opp med fem vergemål som varig ble avsluttet. Ingen av disse hadde tidligere protestert mot at det ble opprettet vergemål.

Press

Fylkesmannen kan selvsagt ikke fastslå med 100 prosent sikkerhet at det ikke er flere i Nordland som har fått opprettet et vergemål som de i utgangspunktet ikke ønsket. Det kan ha blitt gitt vage samtykker, og i noen tilfeller vet vi at pårørende eller kommunalt hjelpeapparat og Nav, kan presse på for at en person skal godta å få en verge.

Slikt press kan være vanskelig å oppdage.

Vi kan ikke utelukke at vi gjør feil i vergemålsmyndigheten som i andre forvaltningsorgan. I iveren etter å hjelpe eller beskytte, har heller ikke den enkeltes selvstendighet og selvbestemmelse blitt tilstrekkelig ivaretatt i alle saker.

Fylkesmannen har i alle fall gjort det som vi tror er mulig for å finne ut om noen av de som har verge i Nordland, ønsker å frasi seg denne hjelpen.

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.