Kjempespringfrø og legepestrot skal utryddes i Lofoten

Kjempespringfrø har en stengel med motsatte blader og rosa blomster. Planten blomstrer i juli til september.
Kjempespringfrø har en stengel med motsatte blader og rosa blomster. Planten blomstrer i juli til september. Foto: Elisabeth Nesheim-Hauge / Statsforvalteren i Nordland.

Statsforvalteren i Nordland startet i 2020 et prosjekt for å utrydde de fremmede, skadelige plantene kjempespringfrø og legepestrot fra Lofoten. I 2022 fortsetter vi å bekjempe disse artene.

Publisert 07.07.2022

I 2020 fikk vi kartlagt de mest skadelige fremmede plantene i Fastlands-Lofoten. Kartleggingen ble gjort på kommunal grunn i urbane områder og langs veinettet.

Det ble funnet svært få forekomster av legepestrot og kjempespringfrø, og derfor startet vi opp bekjemping mot disse to artene.

Målet er at artene skal bli fullstendig utryddet i Lofoten. Det er Norsk Landbruksrådgivning Nord-Norge som skal utføre bekjempingen.

Slik foregår bekjempingen

Kjempespringfrø er en ettårig plante. Derfor går det fint å bekjempe arten ved nedkutting og luking. Dette skal gjøres to ganger i sesongen, slik at de plantene som kommer opp etter første runde, også blir tatt.

Det vil fortsette å komme opp nye planter fra frø som ligger i jorden (frøbanken) i årene fremover. Vi håper at vi får bekjempet alle individene i løpet av tre år.

Bekjempelsen av legepestrot gjøres ved bruk av Roundup, da dette er den metoden som er effektiv nok til å fjerne større forekomster.

Doseringen vil være svakeste oppløsning ifølge brukerdatabladet for sprøytemiddelet, og sprøytingen vil bli utført på en måte som begrenser mengden sprøytemiddel som blir brukt.

Vi håper at fjorårets sprøyting gjør at årets bestander blir små og enkle å behandle. Sprøytingen utføres i august. Det blir hengt opp skilt fra Mattilsynet ved områdene som blir sprøytet.

Legepestrot er enklest å finne etter blomstringa, når de store, rabarbaralignende bladene har strekt seg ut.
Legepestrot er enklest å finne etter blomstringa, når de store, rabarbaralignende bladene har strekt seg ut. Foto: Robert Lie Johansen.

Hva kan du gjøre?

Har du kjempespringfrø eller legepestrot på din eiendom? Eller har du observert planten i nærområdet? Da kan du hjelpe oss med å nå målet om fullstendig utryddelse av artene i Lofoten.

Bekjempelsen av kjempespringfrø kan enkelt gjøres ved å luke eller bruke ryddesag. Bekjempelsen bør gjøres før plantene blir frøbærende, helst tidlig i blomstringsfasen.

Legepestrot kan fjernes fra hagen ved luking om forekomsten er liten. Lukingen må gjentas ofte og nøye, slik at det ikke står igjen blader som tilfører energi til røttene.

Legepestrot spres ikke med frø, men ved at jord som inneholder deler av plantens røtter eller jordstengler blir flyttet på. Derfor er det viktig å være forsiktig når en flytter masser fra et område der det står legepestrot.

Pass på at planter med blomster eller røtter ikke legges igjen i naturen eller kastes i kompost. Disse kan samles i søppelsekker og leveres til forbrenning som restavfall.

Registrering av funn

Kartlegging av de fremmede artene er et viktig tiltak. I Artsobservasjoner kan du registrere funn av alle fremmede arter som du observerer ute i naturen.

Disse registreringene vil hjelpe oss i prosjektet fremover, slik at vi kan få en oversikt over mengden av de fremmede artene i Lofoten og hvor forekomstene ligger.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Kjempespringfrø

Vitenskapelig navn: Impatiens glandulifera

Risikokategori: Svært høy risiko (SE)

Spredningsmåte: ved hjelp av vann og kan spres langt i bekker, elver og grøfter. Maurspredning er også kjent. Frø spres også gjennom transport av jordmasser eller hageavfall. 

Truer disse rødlistede naturtypene: strandeng (VU), varmekjær kildelauvskog (VU), semi-naturlig eng (VU)

Legepestrot

Vitenskapelig navn: Petasites hybridus

Risikokategori: Svært høy risiko (SE)

Spredningsmåte: skjer utelukkende med biter av jordstengler som følger med redskap, jordmasser m.m. som fraktes rundt av folk. Planten setter visstnok ikke frø i Norge.

Truer disse rødlistede naturtypene: Semi-naturlig eng (VU), semi-naturlig våteng (DD)