Laksen sliter – lite gytefisk i mange elver

Ungfiskundersøkelser i Møsjebekken i Andøy.
Ungfiskundersøkelser i Møsjebekken i Andøy. Foto: Morten Halvorsen / Statsforvalteren i Nordland.

Det er nedgang i et stort antall bestander av laks, viser resultatene fra nye undersøkelser fra 2021. Status for sjøørreten ser ut til å være uforandret.

Publisert 20.04.2022

God kunnskap er viktig for å kunne ta vare på trua fiskebestander og for å sikre fornuftig høsting fra de gode bestandene.

I 2021 ble det i likhet med tidligere år gjennomført mange undersøkelser av ulike fiskebestander i Nordland.

Undersøkelsene omfattet i hovedsak registrering av yngel- og ungfisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat, registreringer av fiskeoppgangen ved bruk av video, samt registreringer av gytefisk ved drivtelling (dykking) på høsten.

Rapporter fra de ulike undersøkelsene i 2021 blir lagt ut på vår nettside.

Nedgang for laksen

For fylket som helhet var det en markert nedgang i mengden gytelaks i mange elver, spesielt i de typiske smålakselvene. I flertallet av disse elvene er det ikke åpnet for noe fiske av laks.

Situasjonen er bedre i noen av de største vassdragene, men også her er det strenge restriksjoner på fisket. Det er få laksebestander som tåler en normal beskatning, og mange bestander tåler ingen beskatning. De har med andre ord ikke noe høstbart overskudd.

Trusler mot laksen

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gjennomfører hvert år en vurdering av de norske laksebestandene.

En ny kartlegging av tilstanden for alle laksebestandene viste at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand.

I rapporten «Status for norske laksebestander i 2021» er rådet tydelig på at rømt laks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot laksen.

Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, mens fremmedarten pukkellaks er en ny trussel.

Rådet bruker kunnskap fra de undersøkelser som blir gjennomført og vurderer årlig om det er nok gytelaks i det enkelte vassdrag. Ut fra disse vurderingene gir de også en anbefaling knyttet til reguleringer av fiske for det enkelte vassdrag.

Det er viktig å være klar over at disse anbefalingene bygger på kunnskap fra de siste fire årene.

Tabellen viser registrering av gytefisk i elver i Nordland ved drivtelling (dykking) høsten 2021. Røde tall viser underskudd på gytefisk, mens grønne tall viser overskudd. Denne tabellen er et utdrag fra rapport utarbeidet av  Skandinavisk Naturovervåking.
Tabellen viser registrering av gytefisk i elver i Nordland ved drivtelling (dykking) høsten 2021. Røde tall viser underskudd på gytefisk, mens grønne tall viser overskudd. Denne tabellen er et utdrag fra rapport utarbeidet av Skandinavisk Naturovervåking. Foto: Skandinavisk Naturovervåking.

Nær truet

En langvarig nedgang i laksebestandene førte til at laksen i 2021 havnet på rødlisten som en nær truet art.

Norsk rødliste for arter 2021 er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.

Ny kunnskap om sjøørret

Kunnskapen om bestandene av sjøørret og sjørøye har vært gjennomgående dårligere enn for laksebestandene. Det har imidlertid skjedd mye i arbeidet med å sammenstille kunnskapen om bestander av sjøørret i Norge den siste tiden.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har i 2022 kommet med en vurdering av tilstand og påvirkning i 1279 norske sjøørretbestander.

Rådet konkluderer med at tilstanden er bra i mindre enn en fjerdedel av vassdragene. I nærmere 40 prosent av vassdragene er tilstanden dårlig. En dårlig tilstand i et vassdrag betyr at det er mye mindre sjøørret enn det burde være.

Lakselus er den største negative påvirkningsfaktoren, fordi den fører til økt dødelighet og redusert vekst hos sjøørreten i et stort antall vassdrag.

Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig risikovurderinger av norsk fiskeoppdrett. De viser at det står bedre til med sjøørreten i Nord-Norge enn sørpå. Rapportene tyder imidlertid på at halvparten av sjøørreten i deler av Nordland dør av lus enkelte år.

Fangsttallene viser at det blir fisket betraktelig mindre sjøørret i Nordland nå enn for 20 år siden.

I vassdrag der all oppvandring blir registrert ved bruk av video, har vi fått svært god kunnskap om den enkelte bestand av både laks, sjøørret og sjørøye.

For de siste årene gjelder dette:

  • Urvollvassdraget (Bindal)
  • Drevjavassdraget (Vefsn)
  • Flostrandsvassdraget (Rana)
  • Silavassdraget (Lurøy)
  • Botnvassdraget (Saltdal)
  • Fjærevassdraget (Bodø)
  • Forsåvassdraget (Narvik)

Rapportene fra disse undersøkelsene, og øvrige undersøkelser, blir lagt på vår nettside etter hvert som de blir ferdige.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.