Nedgang for laksen i Nordland i 2024

Gjennom tellinger av gytefisk med bruk av dykkere i mange vassdrag, og gjennom videoregistrering av fiskeoppgangen i noen vassdrag, har vi samlet en ganske god oversikt over statusen til gytebestandene av laks i ca. 30 av vassdragene i Nordland. Totalt har vi omkring 100 vassdrag med bestander av laks i fylket. God kunnskap om gytebestandene brukes aktivt for å sikre et forsvarlig fiske på bestander som har et høstbart overskudd. Ved underskudd på gytefisk er det ikke forsvarlig å åpne for noe fiske, noe som er tilfelle for mange av vassdragene i Nordland.

Nedenfor er resultater for elvene som inngikk i årets gytefisktelling, og resultat fra tidligere år. Tabellen nedenfor fra Skandinavisk naturovervåking viser resultatene fra drivtellingene de siste årene. Ytterligere opplysninger om undersøkelsene går fram av SNA-Rapport 14/2024.

Hva truer laksen?
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sammenstiller viktig kunnskap om laks og sjøørret i Norge, og publiserer årlige statusrapporter med vurderinger av trusselfaktorer. Lakselus er fortsatt vurdert som den viktigste trusselfaktoren for laksen, se figuren nedenfor:

Norsk institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet har kategorisert ville laksebestander med hensyn til genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks - Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. I Nordland finner vi følgende vassdrag i rød kategori: Vefsnavassdraget, Fustavassdraget, Røssåga, Ranavassdraget, Engabrevassdraget, Beiarvassdraget, Saltdalsvassdraget, Vikelva i Saltdal, Skjoma, Elvegårdselva og Heggedalselva.

Pågående overvåkning i Nordland tyder på at andel rømt laks har blitt markert redusert de seinere år, men med en oppgang i 2024. I sørlige deler av fylket ser det ut til å være et økende problem med lakselus - Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 fra Havforskningsinstituttet. Vi er spesielt bekymret for at lusa gir høy dødelighet av sjøørret.  

Kunnskap om sjøørret
Drivtellingene av laks med dykkere blir gjennomført etter hovedgytingen til sjøørreten, derfor er ikke kunnskapen om sjøørreten like god og estimatene er kun minimumstall. Den beste kunnskapen har vi i vassdrag hvor det gjennomføres videoregistreringer av fiskeoppgangen, der hver sjøørret som går opp blir registrert med et bilde som viser størrelse og eventuelle luseskader. Disse registreringene viser størrelsesfordeling i bestanden, med antall gytefisk og rekrutteringen av ung fisk inn i voksenbestanden. 

Hva truer sjøørreten?
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har i rapporten "Status for norske laksebestander 2024", oppdatert trusselfaktorer for sjøørreten i Norge. Lakselus, sammen med klimaendringer, kulverter og arealinngrep er de største truslene.