Statsforvalterens krav til søknader

Oppdatert 14.10.2022

Etablering, endring og drift av akvakulturanlegg trenger tillatelse etter forskjellig lovgivning og fra flere myndigheter. De ulike etatene trenger derfor forskjellige dokumenter for å kunne behandle en søknad.

Fylkeskommunen er tildelingsmyndighet og har et overordnet ansvar i søknadsprosessen for koordinering av involverte etater.

Søknaden sendes til Nordland fylkeskommune, som kvalitetskontrollerer dokumentasjonen i søknaden og sender den videre til de andre etatene dersom den er komplett. Gå videre til søknadsskjema.

Statsforvalterens rolle i søknadsprosessen er å vurdere om tillatelse etter forurensningsloven kan gis.

Dette trenger vi for å kunne behandle en søknad om tillatelse:

I utgangspunktet ønsker vi å komme i dialog med søker i forkant av søknadsprosessen.

I selve søknaden krever vi følgende:

  • Bunndyrsundersøkelse jf. Veileder 02:2018 kapittel 9: bløtbunnsfauna
  • Fra utslippspunkt(er): koordinater, dyp, topografi, strømmålinger, hydrografimålinger
  • Eventuelt modellering av strøm og spredning av utslipp
  • Kartlegging av sårbare arter
  • Informasjon om årlig mengde fisk og fôr, hvor stor fisk skal produseres
  • Informasjon om rensemetodikk, rensegrad, bruk av ferskvann/sjøvann
  • Prosessflyt med vannstrømmer og slambehandling
  • Massebalansemodell/beregning
  • Beregning av årlige utslipp av TOC, Tot-N og Tot-P og spesifikk mengde (kg stoff / produserte tonn biomasse) jamfør tabell under:

Komponent

Utslippsgrenser

Totalt utslipp

(tonn/år)

Spesifikt utslipp

(kg/tonn produsert biomasse)

Total nitrogen (tot-N)

 

 

Total fosfor (tot-P)

 

 

Total organisk karbon (TOC)

 

 

 

  • B-undersøkelse med minst 10 stasjoner (jevnlig fordelt under anlegget)
  • Strømmålinger (fullstendig profil)
  • C-undersøkelse
  • Eventuelt kartlegging eller risikovurdering
  • Produksjon ≤ 150 tonn per år og dersom det ikke brukes kjemikalier/gjødsel, trenges det ikke utslippstillatelse. Statsforvalteren gir likevel en uttalelse etter forurensningsloven § 8 tredje ledd, og ønsker derfor informasjon om:
    • Produsert(e) art(er), stedegenhet til art(er), driftsform, produksjonsplan, bruk av kunstig lys
  • Produksjon > 150 tonn per år og/eller dersom det skal brukes kjemikalier/gjødsel:
    • B-undersøkelse med minst 10 stasjoner (jevnlig fordelt under anlegget)
    • Strømmålinger (fullstendig profil, spredningsdybde må vurderes basert på dyrket art og anleggsform)
    • Informasjon om produsert(e) art(er), stedegenhet til art(er), driftsform, produksjonsplan, bruk av kunstig lys, bruk av gjødsel/fôr/kjemikalier eller annet utslipp
    • Eventuelt kartlegging eller risikovurdering

Lokalitet i sjø (biomasseutvidelse):

  • Forundersøkelse (alternativ prøvetaking må vurderes på lokaliteter med blandings- eller hardbunn, jf. NS9410:2016)
  • Strømundersøkelsen må inneholde bunnstrømmålinger 1 m over havbunn
  • Kartlegging eller risikovurdering
  • Det forutsettes at B- og C-undersøkelser gjennomført iht. standard vedlegges
  • Ved søknad om endring ved eksisterende anlegg, må søknaden inneholde miljøundersøkelser som er representative for miljøtilstanden ved produksjon i forhold til gjeldende utslippstillatelse
  • Informasjon om driftsform, f.eks. bruk av nedsenkbare eller semi-lukkede merder, fôrtype (synke-/flytefôr) eller fôrmetodikk (overflate-/undervannsfôring), nottype, notdybde

 

Lokalitet i sjø (arealutvidelse):

  • Ved arealendring der midtpunkt flyttes mer enn det som er angitt som avstander i tabell 4, kapittel 8.4 i NS 9410:2016 eller ved arealendring som medfører endrede strømforhold eller nytt resipientområde:
    • Forundersøkelse (alternativ prøvetaking må vurderes på lokaliteter med blandings- eller hardbunn, jf. NS9410:2016)
    • Strømundersøkelsen må inneholde bunnstrømmålinger 1 m over havbunn
    • Kartlegging eller risikovurdering
    • Det forutsettes at B- og C-undersøkelser gjennomført iht. standard vedlegges
    • Ved søknad om endring ved eksisterende anlegg, må søknaden inneholde miljøundersøkelser som er representative for miljøtilstanden ved produksjon i forhold til gjeldende utslippstillatelse
  • Informasjon om driftsform, f.eks. bruk av nedsenkbare eller semi-lukkede merder, fôrtype (synke-/flytefôr) eller fôrmetodikk (overflate-/undervannsfôring), nottype, notdybde

 

Slaktelokalitet (areal- eller biomasseendring):

  • B-undersøkelse
  • C-undersøkelse ved behov (avhengig av omsøkt utvidelse)
  • Strømmålinger (fullstendig profil, må inneholde bunnstrømmålinger 1 m over havbunn)

 

Landanlegg (større eller mindre endringer):

Ved mindre endringer kan kravene være noe redusert. I utgangspunktet ønsker vi å komme i dialog med søker i forkant av søknadsprosessen slik at dette kan justeres i god tid før søknadsbehandling.

I selve søknaden krever vi følgende:

  • Bunndyrsundersøkelse jf. Veileder 02:2018 kapittel 9: bløtbunnsfauna
  • Fra utslippspunkt(er): koordinater, dyp, topografi, strømmålinger, hydrografimålinger
  • Eventuelt modellering av strøm og spredning av utslipp
  • Eventuelt kartlegging eller risikovurdering
  • Informasjon om årlig mengde fisk og fôr, hvor stor fisk skal produseres
  • Informasjon om rensemetodikk, rensegrad, bruk av ferskvann/sjøvann
  • Prosessflyt med vannstrømmer og slambehandling
  • Massebalansemodell/beregning
  • Beregning av årlige utslipp av TOC, Tot-N og Tot-P og spesifikk mengde (kg stoff / produserte tonn biomasse) jamfør tabell under:

Komponent

Utslippsgrenser

Totalt utslipp

(tonn/år)

Spesifikt utslipp

(kg/tonn produsert biomasse)

Total nitrogen (tot-N)

 

 

Total fosfor (tot-P)

 

 

Total organisk karbon (TOC)

 

 

 

Søknad om fornying av gamle eksisterende utslipptillatelser (uten andre endringer):

Vi ønsker at utslippstillatelsen etter fornying skal inneholde alle krav slik det ville vært gitt i en ny utslippstillatelse gitt i 2022:

  • Forundersøkelse (alternativ prøvetaking må vurderes på lokaliteter med mye blandings- eller hardbunn, jf. NS9410:2016)
  • Strømundersøkelsen må inneholde bunnstrømmålinger 1 m over havbunn
  • Eventuelt kartlegging eller risikovurdering
  • Oppdatert informasjon om driftsform, f.eks. bruk av nedsenkbare eller semi-lukkede merder, fôrtype (synke-/flytefôr), fôrmetodikk (overflate-/undervannsfôring), nottype, notdybde

 

Etablering av et akvakulturanlegg

For å drive oppdrettsvirksomhet må du ha offentlig tillatelse, og det stilles strenge krav til blant annet tekniske innretninger og fiskehelse. Fylkeskommunene har fått delegert ansvaret for å avgjøre akvakultursøknader etter akvakulturloven. Fylkeskommunen kontrollerer søknader og sender søknadene videre til relevante sektormyndigheter og lokaliseringskommunen.

Statsforvalterens oppdrag er å vurdere om oppdrettsanlegget kan komme i konflikt med regionale og nasjonale interesser. Konflikter knyttet til sårbare arter og naturtyper står sentralt i Statsforvalterens vurdering. Et vilkår for å få tillatelse til å drive fiskeoppdrett, er at det også blir gitt utslippstillatelse etter forurensningsloven. Det er Statsforvalteren som gir slike utslippstillatelser. Det blir også stilt krav til avfallshåndtering og kjemikaliebruk.

Dersom Kystverket, Mattilsynet eller Statsforvalteren avslår en etableringssøknad, kan det ikke gis tillatelse (konsesjon) etter akvakulturloven. Det kan heller ikke gis tillatelse i strid med vedtatte planer, vernetiltak, plan og bygningsloven eller kulturminneloven.

Tillatelse til å drive oppdrett på en bestemt lokalitet gis etter søknad for hvert enkelt anlegg (lokalitet).

Roller og ansvar

Kommunene planlegger med hjemmel i plan- og bygningsloven bruken av kystsonen. De har videre ansvar for saksbehandling etter samme lov, og vil i sin saksbehandling av etableringssøknader sjekke om søknaden er i henhold til kommunens kystsoneplan og konkludere med en fraråding eller anbefaling etter at kommunale utvalg (fritids-, helse-, kultur-, og næringsutvalg mv.) har avgitt uttalelser. Kommunen oversender også protester, brev fra naboer, berørte grunneiere og andre. Kommunene kan fatte vedtak om dispensasjon og slike vedtak kan påklages også av statlige myndigheter og fylkeskommunen, til Statsforvalteren. Sektormyndighetene er i noe varierende grad involvert i den kommunale planleggingsprosessen.

Kystverkets regionkontor avgjør søknader om anleggslokalisering etter havne- og farvannsloven. De gir sektortillatelser og henvisninger til alminnelig sjøferdsel i området, viktige farleier og definerte sektorer i forhold til fyr og andre sjømerker.

Mattilsynets oppgave ved behandling av søknader er å vurdere anlegget og lokaliseringens egnethet ut fra hensyn til fiskehelse og fiskevelferd. Blant annet vurderer de faren for smittespredning til og fra anlegget. Faktorer som innvirker på smitterisikoen er strømforhold, avstand til vassdrag, vandringsruter for villfisk, avstand til andre anlegg/annen akvakulturrelatert virksomhet, topografi, geografi, driftsform, produksjonsform og dessuten produksjonsomfang.

Fiskeridirektoratets regionkontor avgir uttalelse om tradisjonelle fiskeriinteresser, som viktige gyte-, oppvekst- og beiteområder for en rekke fangstbare arter som torsk, sei, hyse, kveite, reker, krabbe m.v. Fiskeridirektoratet sentralt er klageorgan for førsteinstansvedtak som blir fattet av fylkeskommunene etter akvakulturloven.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har forvaltningsansvar etter vannressursloven. Etablering eller utvidelse av anlegg som tar inn vann fra ferskvannskilder (landbaserte), er tiltak som krever avklaring i forhold til vannressursloven. Eksempler på dette er akvakulturanlegg etter akvakulturloven, eller kultiveringsanlegg etter lakse- og innlandsfiskloven.

Statsforvalteren avgjør etableringssøknader etter forurensningsloven, og avgir uttalelse etter naturmangfoldloven, friluftsloven og laks- og innlandsfiskeloven. De gir utslippstillatelse med eventuelle særvilkår ut fra opplysninger om lokalitetens egnethet ut fra bunntopografi og resipientundersøkelser, og omtaler vedtatte og foreslåtte verneområder, biologisk mangfold, avstand til lakseførende vassdrag, truede arter i området mv. Statsforvalteren kan på dette grunnlag fraråde etablering av akvakultur.

Statsforvalteren fører også tilsyn på akvakulturanleggene i Nordland.

Miljødirektoratet

Statsforvalterens myndighet etter forurensningsloven følger fylkesgrensene og strekker seg ut til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Utenfor dette området er Miljødirektoratet forurensningsmyndighet for akvakultur, og er den som vurderer eventuelle søknader om tillatelse.

Miljødirektoratet er også myndighet for etablering eller utvidelse av oppdrettsanlegg for krepsdyr (f.eks. rur) og andre marine arter (blant annet sjøpung, kråkeboller, mv.). Miljødirektoratet har mulighet til å delegere myndigheten til å behandle innkomne søknader til Statsforvalteren slik det er gjort for fisk, skalldyr og makroalger, jf. Rundskriv T-3/12.

Dersom Statsforvalterens sitt vedtak blir påklaget så er det Miljødirektoratet som behandler klagen.

Saksgang og tidsfrister

Når fylkeskommunen mottar komplette søknader om etablering eller utvidelser av eksisterende akvakulturanlegg, sender de søknadene ut på høring til kommunen.

Først må søknaden kunngjøres offentlig og sendes på høring før den kan behandles av sektoretatene. Med høring menes at søknaden legges ut til offentlig ettersyn slik at befolkningen kan komme med innspill til søknaden. Alle kan gi et innspill til en høring, både grunneiere i nærområdet, interesseorganisasjoner som f.eks. Naturvernforbundet eller fiskarlag, eller enkeltpersoner med andre interesser.

Når høringsperioden er over og kommunen har gitt sin uttalelse, sendes søknaden ut til behandling til alle sektormyndighetene (Kystverket, Mattilsynet, Fiskeridirektoratets regionkontor, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statsforvalteren). Alle sektormyndighetene vurderer og behandler så søknadene etter sitt ansvarsområde (se over under Roller og ansvar).

Regulering av akvakultur i Norge fra ulike myndigheter. Kilde: Miljødirektoratet

Saksgang og tidsfrister er beskrevet i Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader.

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Hva må en forundersøkelse inneholde?

  • Strømmålinger fra ulike dyp (overflate-, vannutskiftings-, sprednings-, bunndybde*)
  • Kartunderlag med tilstrekkelig oppløsning
  • Kartlegging som angir substrattype
  • Tredimensjonale bunnkart
  • B-undersøkelse med minst 10 stasjoner jevnlig fordelt over hele anleggsarealet
  • C-undersøkelse med antall stasjoner og plassering iht tabell 4 i NS 9410:2016, inkludert en referansestasjon

Forundersøkelsen skal være komplett iht NS 9410: 2016 på  søknadstidspunktet, dette inkluderer også analyseresultatene fra bunndyrsundersøkelsene.

* Vi ønsker at bunnstrømmen måles 1 m over bunnen.