Nordland på ROBEK-toppen

ROBEK står for register om betinget godkjenning og kontroll.

På landsbasis er det ved utgangen av november 2021 totalt 18 kommuner fra ni fylker i registeret.

Nordland er det fylket i landet som for tiden har flest kommuner i registeret.

De seks kommunene som er innmeldt er: Nesna, Træna, Fauske, Lødingen, Moskenes og Hamarøy.

Kommuner i ROBEK er underlagt statlig kontroll av årsbudsjett, låneopptak og langsiktige avtaler. Denne oppgaven er det Statsforvalteren som er satt til å utføre.

- Vår oppgave er å følge opp ROBEK-kommunene gjennom veiledning og rådgivning. Dette skjer blant annet gjennom egne nettverk for kommunene som er etablert i samarbeid med KS. I nettverket avholdes det samlinger hvor det settes søkelys på blant annet politisk lederskap, folkevalgtopplæring, økonomistyring, forklarer seniorrådgiver Monica Antonsen i kommunal- og beredskapsavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland.

Mange årsaker

Det er sjelden en overraskelse når en kommune havner i registeret. Det er heller ikke nytt at kommuner fra Nordland blir oppført i ROBEK.

I 2010 ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland (nå Statsforvalteren) gjennomført en kartlegging av hvorfor så mange kommuner havnet i dette registeret. Den gang var 11 av Nordlands kommuner innmeldt i ROBEK.

- Funnene fra undersøkelsen i 2010 er like aktuell i dag, sier Antonsen.

Her er noen av konklusjonene i rapporten fra 2010:

• Negativ befolkningsutvikling, høye driftsutgifter per innbygger og negativ resultatgrad.
• Utgiftsnivået er ikke tilpasset inntektsnivået.
• Befolkningsnedgang og mange flere pleietrengende eldre og andre utgiftskrevende innbyggere setter kommunen under press.
• Politisk vegring og følelse av avmakt fremstår som den viktigste forklaringen.
• Svak kommuneøkonomi er ikke et resultat av plutselige, utforutsette hendelser, men skyldes en utvikling som har pågått nokså jevnt over mange år.

De generelle rådene til kommunene som ble trukket fram i rapporten, er også like aktuelle i dag:

• Det må etableres en felles og realistisk situasjonsforståelse, både politisk og administrativ og blant kommunenes innbyggere generelt om at en endring må til.
• Kommunestyre og formannskap må samle seg om løsninger som er gjennomførbare, selv om løsningene for de enkelte fraksjonene kan synes mindre enn ideelle.Toppledelsen må vise vei.
• Tydeliggjør ansvar

- Vi bruker disse funnene og rådene i møter med administrativ og politisk ledelse i kommunene. Når muligheten byr seg så deltar vi i formannskap eller kommunestyrer. Da fokuseres det gjerne på viktigheten av et godt samspill mellom politikk og administrasjon. Og selvfølgelig tydeliggjøring av kommunestyrets ansvar, sier seniorrådgiveren.

Hvor lang tid tar det for en kommune å bli økonomisk stabil igjen?

- Det er veldig forskjellig hvor store utfordringer en kommune har for å gjenvinne sin økonomiske handlefrihet. Det er derfor ikke mulig å gi et entydig svar på hvor lang tid det tar for å komme i økonomisk balanse.

Hva gjør Statsforvalteren for å bidra til at kommuner i faresonen ikke havner i registeret?

- Alle kommuner skal i henhold til kommuneloven oversende Statsforvalteren årsbudsjett, økonomiplaner og årsregnskap. For de kommuner som ikke er innmeldt i ROBEK, foretar vi ikke lovlighetskontroller, men dokumentene gir oss en oversikt over den økonomiske utviklingen i kommunene. Dermed kan vi tidlig gå inn og bidra med rådgivning til kommuner som er i fare for å havne i ubalanse, sier Antonsen.

Bruker KOSTRA-tall

I tillegg bruker Statsforvalteren tall fra KOSTRA for å analysere situasjonen i kommunene. Her er også Kommunebarometeret et viktig verktøy.

- På bakgrunn av tilgjengelig informasjon kan det være at vi tar kontakt med kommunene og ber om møte med ledelsen, sier Antonsen.

Kommuneloven (2018) har forsterket kravene til kommunestyret for at økonomistyringen skal være bærekraftig over tid.

- Dette burde vi nok i større grad jobbe forebyggende med i samarbeid med kommunene, sier senorrådgiver Monica Antonsen.