Råd om håndtering av store døde dyr og døde hester

Det er ikke ønskelig med en utbredt praksis med nedgraving av store døde dyr og døde hester siden det gir fare for forurensning, bl.a. forurensning av drikkevannskilder og vassdrag.

Myndigheten på området er delt mellom Mattilsynet og Statsforvalteren. Mattilsynet har myndigheten for det som omhandler smittevernhensyn, mens Statsforvalteren har myndighet på forurensningsområdet. Lovgrunnlaget på forurensningsområdet er forurensingsloven § 7 første ledd, som er den generelle plikten til å unngå forurensning.

Det finnes gode alternativer for håndtering av store dyrekadaver. Bruk av kadaverbil og levering til destruksjon er en løsning som er etablert nettopp for å sikre miljømessig og smittevernmessig forsvarlig håndtering av store dyr. Statsforvalteren mener at denne løsningen fortrinnsvis skal benyttes framfor nedgraving. Dette vurderer vi samlet sett som den beste løsningen for å unngå at det oppstår ulemper med avrenning og forurensning.

Forurensningsloven § 8 angir at det foreligger visse begrensninger i plikten til å unngå forurensninger, bl.a. at forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper kan finne sted uten tillatelse etter § 11, med henvisning til lovens § 8 tredje ledd. I særskilte tilfeller kan det derfor gjøres unntak fra kravet om at dyr skal sendes til destruksjon. Dette kan være aktuelt dersom dyret eller kadaveret befinner seg i et fjerntliggende område eller når andre særskilte forhold tilsier at kadaveret ikke kan hentes ut og destrueres på annen forsvarlig måte.

Statsforvalteren behandler ikke søknader om håndtering av enkeltdyr av hester eller andre store dyr. Dyreeieren er selv ansvarlig for å håndtere dyret på en forsvarlig måte basert på de råd som gis fra myndighetene.