Registrer stillehavsøsters og vinn premie!

Tusen takk for innsatsen tidligere år! Takket være dere har vi fått bedre oversikt over hvor stillehavsøstersen befinner seg langs kysten vår, og registreringene har bidratt til å finne nye områder som vi prioriterer til fremtidige plukkedugnader. 

Vi trenger fortsatt å vite mer om hvor stillehavsøsters befinner seg i Agder. Vil du være med på jakten etter dem? Bli med på registreringsdugnaden vår i sommer, og registrer dine funn innen 1. oktober, så er du med i trekningen av flotte marine premier. 

Du kan registere dine funn i kartdatabasen https://arcg.is/u8C5u. Kartet er lett å bruke fra mobilen slik at du kan registrere med en gang når du er ute i skjærgården. Vi vil gjerne ha data fra lokaliteter som er fri for stillehavsøsters også. Derfor er registrert «ikke funn» også med i trekningen.

Konkurranse! 
For å registrere i databasen går du inn på nettsiden https://arcg.is/u8C5u. Husk å registrere e-postadresse om du vil være med i trekningen. 

Innbyggere i Agder er flinke til å bruke sitt nærmiljø, og liker å være ute. Er du ved sjøen, så er jakten på stillehavsøsters en morsom aktivitet både for store og små! Alle som registrere funn/ikke funn, vil være med i trekningen. Ved å plukke eller destruere stillehavsøsters dere finner gjør dere en viktig jobb med å holde arten i sjakk i vårt fylke. 

Frist for registrering er altså 1. oktober, og de heldige vinnerne vil bli kontaktet kort tid etterpå. 

Hvorfor så stor innsats mot stillehavsøsters? 

Stillehavsøstersen er som mange andre invasive arter kommet for å bli, og bringer med seg både negative og positive konsekvenser. Arten kalles en økosystemingeniør fordi den danner store, harde tepper eller rev av skjell. Hvert skjell kan produsere millioner av egg som vokser hurtig. Dette gjør at de sprer seg raskt. Arten er vurdert til «svært høy risiko» i Norsk fremmedartliste, noe som betyr at det er svært stor sannsynlighet for at arten vil påvirke det naturlige mangfoldet negativt.  

Stillehavsøstersen egenskaper kan føre til økt biomangfold i noen områder ved at de blant annet lager habitat og tilfører mat til næringsnettet. De samme egenskapene kan skape en stor trussel ovenfor stedegne arter, som flatøsters og blåskjell, og kan ødelegge sjøfuglenes matfat ved å dekke hele sjøbunnen hvor fuglene beiter. I tillegg er det en stor trussel mot kystfriluftslivet fordi den trives på langgrunne strender og lune viker med varmt vann. Skjellene er knivskarpe, og barn og voksne kan skade seg stygt hvis man for eksempel tråkker på dem. Målet med registreringene er å bruke dataen til å finne områdene der det er konflikt mellom stillehavsøsters og stedegne arter og/eller friluftsliv for å kunne iverksette dugnadsbaserte plukkeaksjoner: Plukkeaksjon for stillehavsøsters 2025 | Statsforvalteren i Agder. 

Går det an å spise de vi finner? 
Vi får ofte spørsmål om stillehavsøsters kan spises. Det er ikke utarbeidet et eget varsel for stillehavsøsters, og kunnskapsgrunnlaget er ikke godt nok til at vi kan si at dere kan benytte blåskjellvarselet. Vi anbefaler å lese Matportalen og deres anbefalinger for stillehavsøsters. 

I kampen mot stillehavsøsters, husk at vi også har den stedegne flatøstersen i våre farvann. Denne arten bør ikke fjernes ved feiltakelse! 

Er du usikker på hvordan du skiller mellom stillehavsøsters og flatøsters? Her kan du se Johanna Marcussen fra UiA forklare forskjellen: