Aktuelt klimatiltak i skog ikke lønnsomt uten tilskudd

Høsting av heiltrevirke ved hjelp av lassbærer med klippeaggregat.
Høsting av heiltrevirke ved hjelp av lassbærer med klippeaggregat. Foto: Reidar Tveiten / Statsforvalteren i Agder.

AT Skog har hogd kratt på gjengroingsarealer og plantet produksjonsskog for å øke opptaket av CO2 og verdiskapingen. 

Publisert 27.01.2021

Regjeringens klimamelding peker på skogplanting på gjengroingsarealer som et aktuelt klimatiltak. Ved å erstatte kratt og en skog i dårlig vekst med produksjonsskog kan man øke opptaket av CO2 samtidig som man bygger opp framtidas skog, en ressurs for verdiskaping.

Skogeierforeningen AT Skog har gjennomført et prosjekt i vestre del av Agder. Målet har vært å hogge skog og kratt på gjengroingsarealer og plante til med gran for å øke opptaket av CO2 og øke verdiskapingen. Det har vært god læringseffekt gjennom prosjektperioden og svak økonomi i tiltaket, oppsummerer rapporten fra AT Skog.

Prosjektet hadde også som mål å undersøke økonomien og logistikken ved ulike driftsformer, herunder kombinasjoner med bruk av gravemaskin med klippeaggregat og lassbærer og bruk av vanlig hogstmaskin og lassbærer. Uavhengig av hvilke maskiner som har vært brukt har det vært utfordring å få økonomi i tiltaket. AT Skog peker på at det er behov for økonomiske virkemidler for å få dette til i større skala.

Virket ble i hovedsak frakta ut som heiltrevirke, dvs. at greiner og topper ikke tas av før uttransport. Av heltrevirket ble det produsert energiflis til bruk i varmeanlegg. For å få best mulig økonomi i tiltaket var det nødvendig å ta ut mer verdifulle sortiment der det var mulig. Eksempelvis der rotenden av stammen holdt en slik kvalitet at den kunne gå som sagtømmer ble den tatt ut som vanlig tømmer. (Sagtømmer er stokk som kan skjæres til materialer på et sagbruk.)

Flising av heiltrevirke.
Flising av heiltrevirke. Foto: Reidar Tveiten / Statsforvalteren i Agder.

Heiltrevirke krever mer lagringsplass enn vanlig tømmer. Gode og store velteplasser har vært mangelvare og en utfordring underveis i prosjektgjennomføringen. Velteplasser er viktig for en god logistikkflyt i tiltaket.

Det økonomiske resultatet henger sammen med

  • kjøreavstand til velteplass
  • terrengtype
  • kubikkmasse per dekar
  • andel heiltrevirke

Opptil 90 prosent av virket har vært tatt ut som heiltrevirke og blitt til energiflis. Da skal energiprisen og videre flisprisen være høy for at en kan få økonomi i et slikt tiltak. Og som nevnt mener AT Skog det er vanskelig å få til storskala omlegging av krattskog til produksjonsskog uten økonomiske virkemidler.

AT Skog poengterer videre at kompetansen de nå har bygd i egen organisasjon vil være nyttig ved en eventuell etablering av større biodrivstoffproduksjon i regionen. Kunnskap om høsting og uttransport av heiltrevirke, lagring av virke samt flising og videre transport kan direkte overføres til en slik satsing.