Gode planer betyr færre dispensasjoner

Illustrasjonsbilde. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Illustrasjonsbilde. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I 2017 kom det en lovendring som la til rette for at man skal unngå ressurskrevende dispensasjonssøknader etter plan- og bygningsloven. Blant annet ved at kommunene må ha gode oppdaterte planer. Likevel er antall dispensasjonssaker forholdsvis høyt, noe som øker presset på naturmiljøet.

Publisert 08.10.2021

Kommunen bestemmer selv hvordan arealene i egen kommune skal brukes, så lenge arealbruken er innenfor rammene av nasjonal politikk. 

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til et samfunn som tar vare på viktige fellesverdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. I planprosessene legges det derfor vekt på en åpen holdning, innsyn, involvering og medvirkning. På det viset får man kartlagt alle interesser, og kommunene kan så veie interessene opp mot hverandre i sine planer for arealbruken i egen kommunen.

Dispensasjoner skal skje unntaksvis

Selv verdens beste plan blir dårligere om man uthuler den. Kommuneplaner er bindende dokumenter som skal sikre forutsigbarhet. Likevel vil det være slik at man ikke kan forutse absolutt alt – til tross for gode planprosesser. Da kan man gjøre unntak fra planen, (dispensere) noe som skal skje unntaksvis.

-Erfaringen fra de siste årene er at antall dispensasjonssaker ikke går nevneverdig ned. Det kan skyldes at noen kommuner har gamle planer eller at planene ikke er dekkende. Da anbefaler vi at man utarbeider en ny plan, for det er plan som skal være styrende for arealpolitikken. Tallene kan også forklares med at ikke alle kommunene er tro mot planene de har utarbeidet, sier Anne Sundet Tangen som er seksjonsleder ved klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hos Statsforvalteren i Trøndelag, kom det i 2020 inn 747 dispensasjonssaker til behandling fra kommunene i Trøndelag, året før var tallet 810. Mange av disse sakene medfører økt press på naturen i Trøndelag.

-Vi forsøker å veilede kommunene så godt som mulig, men noen ganger må vi trykke på bremsen. I dispensasjonssaker kan det skje gjennom at søknadene frarådes, og at vi i noen tilfeller klager. Ved en klage går saken til det som heter settestatsforvalter, altså at en annen Statsforvalter behandler klagen, forklarer Tangen.

Av de 747 sakene som ble behandlet i fjor, kom Statsforvalteren med 142 frarådinger og fremmet 22 klager. I de fleste tilfellene var begrunnelsen på områdene miljø og landbruk, men også hensyn som f.eks. til reindrift og samfunnssikkerhet skal være ivaretatt i sakene.

Er det noen kommuner som skiller seg ut?
-Kommunene er forskjellige og har sånn sett ulike utfordringer. For kystkommunene våre handler dispensasjonssakene ofte om bygging i hundremetersbeltet mot sjø, mens det for innlandskommunene kan handle om f.eks. truete naturtyper, sier Tangen.

-Vi ser at det i enkelte kommuner er en tendens til at man vil dispensere for boliger utenfor by- og grendesentra, og at ferdselen da utelukkende vil skje gjennom økt privatbilisme. Det er noe som strider mot sentrale føringer om bolig-, areal- og transportplanlegging og er noe vi da ofte fraråder, forklarer Tangen.

Statsforvalterens oppgave er å sørge for at kommunene ivaretar nasjonale interesser innenfor både klima og miljø, landbruk, reindrift, samfunnssikkerhet, helse og oppvekst. Derfor er det flere avdelinger som kan komme med fraråding i dispensasjonssaker. Statistikken viser likevel at det er natur og miljø som er mest under press som følge av dispensasjonssakene i Trøndelag.

- Vår rolle er å ivareta viktige miljøinteresser - ikke bare for oss som bor på kloden nå, men også for kommende generasjoner. Vi jobber i et langsiktig perspektiv, slik at ikke vår generasjon fjerner viktige naturtyper eller arter og sikrer allmennhetens tilgang til friluftsliv, forklarer Anne Sundet Tangen.

Men selv om du mener antall dispensasjoner bør ned, så vil det ikke forsvinne helt?
-Det er riktig, man kan selvfølgelig ikke forutse absolutt alt. Men dispensasjoner skal kun skje unntaksvis. Listen for å dispensere fra planer bør ligge høyt. Trøndelag fylkeskommune og Statsforvalteren har sammen utarbeidet en dispensasjonsveileder for arealbruk i fylket. Formålet med den er å sikre gode søknadsprosesser for kommunene i de tilfellene det må dispenseres, avslutter Anne Sundet Tangen.

Fakta

  • I 2020 fikk Statsforvalteren 747 dispensasjonssaker til behandling
  • I 142 av sakene kom Statsforvalteren med en fraråding
  • I 22 av sakene ble det fremmet en klage
  • Ørlandet og Åfjord kommuner hadde flest dispensasjonssaker i 2020, med hhv. 60 og 55 saker