Vi startar verneprosess for Kaland naturreservat i Voss herad

I samråd med grunneigarane og Framtre (tidlegare AT Skog) melder vi formell oppstart av verneprosess for Kaland gjennom frivillig skogvern. 

Det tilbode område for frivillig skogvern utgjer tre delområde fordelt på eigedomane gnr/bnr: 728/1, 728/2, 728/3, 728/4, 728/5, 728/6  728/8,10 og 728/13 i Voss herad. Totalt er området på 2 095 dekar, derav 1 931 dekar skog og 1 231 dekar produktiv skog.

Vern av området vil bidra til å dekke manglar i det nasjonale skogvernet. Tilbodsområda er tredelt og er lokalisert ovanfor Djønno og Kaland i Voss herad. Tredelinga av området er lite gunstig med tanke på å ta vare på naturverdiane på lang sikt. Det er derfor ønskjeleg at fleire tilbyr areal for frivillig skogvern her slik at områda kan vere samanhengande.

Føremålet med dette brevet er å informere om prosessen som no startar opp etter naturmangfaldlova, og for å innleie til medverknad og innspel frå aktuelle partar. 

Plan - og inngrepsstatus

I gjeldande kommuneplan (av 11.10.2020) har området føremålet landbruk, natur- og friluftsføremål (LNFR). Store delar av området går inn i aktsemdssone for snøskred og steinsprang.

Det er ingen kraftlinjemaster eller andre større tekniske inngrep innafor verneframlegget, og det er heller ikkje aktuelt for grunneigar å etablera småkraftverk. Enkelte granbestand som var inkludert i nedre delar av tilbodsarealet er grensa ut av dette verneframlegget. 

Nasjonale naturverdiar

I det aktuelle området for frivillig skogvern er det registrert ein lokalitet med rik blandingsskog i låglandet og ein lokalitet av gamalfuruskog (dn handbok 13 kartleggingsmetode). Desse naturkvalitetane er også dokumenterte under kartlegging i samband med skogvernvurderingane i samband med dette frivillige skogvernet.

Den første skogtypen er registrert som utforminga boreonemoral blandingsskog, og inneheld både gamal furuskog, ulike utformingar av rik edellauvskog og boreal lauvskog. Registrerte treslag i tillegg til furu er alm (VU), ask (VU), bjørk, gran, gråor, hassel, hegg, hengebjørk, krossved, lind, morell, osp, rogn, rognasal, selje og svartor. Mykje av arealet er tørkeutsett og nokså rik lågurtskog, med innslag av høgstaudar og store bregnar i tilknyting til bekkar eller sig. Nokre av dei gamle edellauvtrea og bjørketre er tidlegare styva og har holrom. Særleg viktig er naturkvalitetane knytt til store gamle lauvtre og liggande død ved som finst i ulike dimmenasjonar og nedbrytingsstadium.

Det meste av den andre lokaliteten er tørr, gammal furuskog. Grunna vokstervilkåra har trea her stadvis mindre dimensjonar i høve til alderen, sjølv om her også er store og grove tre. Her vart det gjort ein del funn av raudlistearten furustokkjuke (NT) under skogvernkartlegginga. Dette er ein karakterart i naturskog med furu, der den har ein nøkkelfunksjon i økosystemet ved å danne holrote som gjev hole tre som mange andre artar, særleg insekt, er avhengige av. I eit mindre område på om lag 2,9 dekar vart det registrert brannspor på furu, her var det også godt innslag av dødved. Det er elles spreidd førekomst av store furulåg og dødved i området. Soppen bleik svovelriske (NT) vart registrert i 2006 og er ein av tre førekomstar i Vestland. Soppen er indikator for kalkskog. 

Gjennom skogvernkartlegginga er det kartfesta naturtypane frisk rik edellauvskog (NT), lågurtedelauvskog (VU), kalk- og lågurtfuruskog (VU) som er nasjonalt raudlista (2018).

Av raudlisteartar er følgjande registrert i tilbodsområdet: Ask (EN), alm (EN), gubbeskjegg (NT), furuplett (NT), furustokkjuke (NT), blek svovelriske (NT) skorpefiltlav (NT), kystdoggnål (NT), lind (NT) og bergperikum (NT).

Verneframlegget ligg berre drygt 700 meter aust for Åkre og Vikane naturreservat som vart etablert i 2016, og vil samla styrka ivaretaking av desse nasjonale naturverdiane.

Vernet vil dekke manglar i skogvernet

Vern av områda vil bidra til å dekke manglar skogvernet på gamal blandingslauvskog, gamal furuskog, alm-lindeskog/hasselkratt, ospedominert skog og lindeskog. 

Kvifor vern av skog? 

Artsdatabanken, den nasjonale kunnskapsinstitusjonen for naturmangfald, reknar med at om lag 60 prosent av alle artane på fastlandet i Noreg har skog som levestad. Totalt 90 prosent av dei truga raudlisteartane vert negativt påverka av menneskelege arealendringar. Inngrep som følgje av utbygging og skogbruk er blant dei viktigaste faktorane. Å ta vare på mest mogleg intakte skogområde er blant dei viktigaste tiltaka vi kan gjere for å ta vare på vestlandsnaturen for framtida.

Mål om 10 prosent vern av skogen i Vestland 

Det er eit nasjonalt mål å redusere tap av naturmangfald, og som eit ledd i dette har regjeringa ei langsiktig målsetjing om at 10 prosent av skogen i Norge skal bli verna. Med berre drygt 3,4 prosent av skogen verna, er vi enno langt unna dette målet i Vestland. Frivillig skogvern har fått ei styrka økonomisk ramme i 2026 og ordninga vil vere viktig for å sikra viktig skognatur i åra som kjem.

Dette er eit vern der staten er heilt avhengig av at grunneigaren sjølv ønskjer dette. Ved vernevedtak har grunneigarane akseptert det økonomiske tilbodet frå staten. 

Kva betyr det at eit område vert verna?

For å ta vare på store og sårbare naturkvalitetar i eit område er det nødvendig med ei verneform som sikrar mot inngrep. Det er difor ønskjeleg å verne om områda som naturreservat etter naturmangfaldlova § 37. Ei slik verneform vil i utgangspunktet forby aktivitetar og nye anlegg som kan skade verneverdiane i naturreservatet. Vernet vil òg føre til visse restriksjonar på bruk av området, både når det gjeld hogst og andre inngrep.

Grunneigar vil framleis ha rett til jakt, fangst og fiske, og ålmenta vil framleis kunne plukke matsopp og bær. Turstiar som er i området skal òg kunne haldast ved like, det vil også gjelde traktorveg som går gjennom området. I høyringa som er neste steg i verneprosessen vil vi presentere utkast til verneforskrift for naturreservatet.

Innspel og vidare framdrift 

Det er ønskjeleg med innspel på verneforslaget slik at prosessen og tema kan verta så opplyst som mogleg. Når innspel til denne oppstartsmeldinga er vurdert, vil Statsforvaltaren sende eit meir detaljert forslag til vern på høyring. Då vil også verneforskrift vere inkludert. 

Du kan også sende innspel med brev til Statsforvaltaren ved miljøavdelinga, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger, eller per e-post til sfvlpost@statsforvalteren.no. Vi har også ei eiga temaside om frivillig skogvern med generell informasjon om ordninga.

Frist for å kome med innspel er 30. mars

I adresselista har vi forsøkt å få med alle dei aktuelle høyringspartane vi veit om. Dersom de finn feil eller veit om fleire partar som de meiner burde ha fått brevet ber vi om tilbakemelding om dette.