Mer barkbiller i Trøndelag
Barkbillebestanden i Trøndelag er overvåket blir overvåket siden 1979. Fra 2019 til 2020 er det registrert en stor økning i antall barkbiller i Trøndelag.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Siden 1979 har forskere fra NIBIO i samarbeid med norske kommuner overvåket bestanden av stor granbarkbille (Ips typographus L.) ved hjelp av spesielle feller som lokker til seg billene ved hjelp av luktstoffer. Kartlegginga følger de gamle fylkes- og kommunegrensene og i Trøndelag deltar Grong, Lierne, gamle Orkdal kommune, Melhus, gamle Namdalseid kommune, Høylandet, Namsskogan, Stjørdal, Inderøy, Meråker, Midtre Gauldal, Overhalla, Steinkjer, Selbu og Overhalla. Hver høst gir NIBIO ut en rapport hvor de oppsummerer årets billesesong.
På landsbasis ble det registrert flere granbarkbiller i 2020 enn året før. I Trøndelag er økningen fra fjoråret relativt sett stor. I Nord-Trøndelag ble det fanget 193% flere biller enn i 2019, mens i Sør-Trøndelag er endringen på 76%. I gjennomsnitt ble det fanget over 7000 biller per felle i år. Melhus, Namdalseid og Namsskogan hadde flest biller per felle, med over 10000 i gjennomsnitt. Det er ikke rapportert om noen angrep av friske grantrær i Trøndelag i år.
De siste 10 årene observerer forskerne en trend med økende barkbillebestander i Trøndelag. Klimaendringer og en økt andel gammel granskog kan være en grunn til økningen, og det er grunn til å tro at trenden fortsetter. Derfor er det viktigere enn noen gang at overvåkningen av stor granbarkbille fortsetter. Kommunen som bidrar til barkbilleovervåkningen gjør derfor en viktig jobb. Jo mer kunnskap vi har om sammenhengen mellom barkbiller og klima, desto mer kunnskap får vi om hvordan utviklinga kan bli i framtida. Kartlegginga gjør det mulig å varsle om kommende utbrudd, slik at skogforvaltningen kan tilpasse seg og planlegge for å dempe utbrudd.
Fakta om barkbiller
Stor granbarkbille lever vanligvis rett under barken på døende og døde grantrær, mens friske trær vanligvis har nok ressurser til å forsvare seg mot granbarkbilla. Dersom barkbillepopulasjonen blir veldig høy, f.eks. som følge av langvarig tørke som gir god tilgang på døde og svekka grantrær, kan barkbillene gå over til å invadere levende grantrær. Barkbillehannen sender ut feromoner (duftstoffer) som tiltrekker seg artsfeller, slik at de kan angripe i samla flokk. Når mange nok biller angriper grana samtidig, vil treet ikke lenger klare å holde billene i sjakk, og treet svekkes og dør. På 1970-tallet så vi veldig store bestander av stor granbarkbille som angrep vitale trær i stor skala, og over én million kubikkmeter gran døde. Vestfold og Telemark var hardest ramma, mens det i Trøndelag ikke oppsto noe barkbilleutbrudd.