Aktiv skogforvaltning øker lønnsomheten

– Jeg har virkelig funnet gleden i å plante skog, sier Bernt. – Ikke bare liker jeg selve plantejobben, men jeg liker veldig godt å se utviklingen av feltene etterpå. Det er en egen ro i skogen jeg ikke finner noe annet sted.

Aktiv skogeier

Opprinnelig hadde gården deres på Storås i Orkland 200 mål skog. For 10-12 år siden arvet de eiendommen til en nabo da han gikk bort, og de 200 målene ble til 1600 mål.

– Vi kunne valgt å la skogen stå urørt, men det ligger liksom ikke i min natur, sier Bernt.

Nei, Bernt må sies å være en aktiv skogeier. Han bruker skogbruksplanen som et arbeidsverktøy for planlegging av hogst, planting og miljøtiltak, og tar ansvar for skogens framtidige produksjon, kvalitet og miljøverdier. Det kan både han og generasjonene som kommer etter ham nyte godt av. Dattera som skal ta over gården, bor på naboeiendommen, og hun har allerede vært med og plantet skog. Det har også svigerfar på 83 år.

– Vi ser på det som trening, smiler Bernt. – Vi er glade i skogen, og skogplanting er både nyttig og hyggelig å gjøre sammen.

Selv om Bernt gjør det meste skogarbeidet selv, bruker han entreprenør til å hogge skogen. I januar i fjor fikk han også uønsket hjelp av stormen som herjet Trøndelag. Det kraftige uværet førte til betydelige skogskader og trefall i hele fylket, og også deler av skogen til Bernt måtte gi tapt for naturkreftene. Ikke bare var det mye vindfall, men mye skog ble delvis skadet og må hogges.

– Det er de som er hardere rammet enn oss, sier Bernt. – Vi har 50-60 mål som  er totalskadet, og like mye som er delvis skadet. Heldigvis hadde vi forsikring, men det dekker på ingen måte all framtidig tapt inntekt.

Det betyr enda mer arbeid med skogpleie og skogplanting. Egentlig pleier ikke Bernt å hugge større områder enn han ser seg råd til å plante på, men det spørs om det blir mer planting i nærmeste framtid for å erstatte skogen som ble ødelagt.

– Jeg var spent på hvor lang tid det skulle ta den første gangen vi plantet, forteller han.
– De siste årene har vi plantet 8-10 000 planter i året - og det går forbausende fort!

F.v. Kjartan Overdal og Bernt Solberg Foto: Kari Anne Susegg Kvarving

Blandingsskog

De 1600 målene med skog er blandingsskog; hovedsakelig gran, men også noe furu, og litt bjørk innimellom. Før Bernt og Elisabeth overtok eiendommen etter naboen, hadde det hovedsakelig vært plukkhogst på den. Det ga en ujevn aldersstruktur, med mye eldre skog og lite foryngelse. I dag er 70% av arealet skog i hogstklasse 5; altså hogstmoden skog. En svært stor del av skogen er altså moden for hogst, og skogen er lite balansert aldersmessig.

Ideelt sett burde tallet ligget på rundt fem prosent for å sikre en jevnere og mer bærekraftig skogutvikling.

For å gjøre skogplantingen både raskere og mer komfortabel, bruker Bernt planterør.

– Det egner seg best når det er markberedt, men min erfaring er at det fungerer godt ellers også, sier han.

Han planter først og fremst gran, men også noe furu. På furua setter han på beskyttelse slik at elgen ikke skal kunne spise av toppene.

Bernt bruker skogfondet aktivt, og syns det kommer godt med både når han driver med planting, gjødsling, tynning og veibygging. Tømmerinntektene han setter av i skogfondet, kan skattefritt brukes til fremtidige skogtiltak.

– Jeg fyller inn etter beste evne, og hvis jeg står fast, ringer jeg til kommunen og får hjelp, sier han.

• Det er jeg glad for å høre, sier Kjartan Overdal. Han er fylkesskogmester hos Statsforvalteren i Trøndelag, og har lang erfaring med å hjelpe og veilede skogeiere i faglige spørsmål; for eksempel om stell av skog.

Du kan lese mer om tilskudd og skogfond på sidene våre.

Bernt bruker også Skogfondskalkulatoren (lenke hit  aktivt for å tallfeste og planlegge hva han kan oppnå økonomisk ved å bruke midler fra Skogfondet i skogbruksplanleggingen og skogforvaltningen.

– Det er mange gode digitale hjelpemidler vi skogeiere kan ta i bruk, sier han.

F.v. Kjartan Overdal og Bernt Solberg Foto: Kari Anne Susegg Kvarving

Skogen betyr mye

I tillegg til skogsdriften, har ekteparet full eggproduksjon på gården. Driftsbygningen fra 2008 er oppført i sandwichelementer, mens bolighuset og kårboligen er satt opp med egenproduserte materialer. For å utnytte skogen best mulig, har Bernt gått sammen med flere av naboene og bygd en ny veg. Vegen utløste mange muligheter for å ta ut skog på steder som tidligere har vært vanskelig tilgjengelig og for dyrt å drive.

– Det er viktig å ha naboer som har lyst til å samarbeide, sier Bernt. – Heldigvis lever både samarbeidsånden og dugnadsånden i beste velgående her på Storås, og det er lett å spørre om hjelp.Bernt har ikke angret et sekund på at han sluttet i jobben og ble heltidsbonde og skogbruker.

– Jeg anbefaler alle som har skog å være med og plante selv, sier han. – Du får et helt annet forhold til skogen din. Det har i alle fall gitt meg en helt egen glede i livet å se hva jeg har fått til, og jeg tenker ofte “denne skogen har jeg vært med å plante”. Den gleder unner jeg flere å oppleve.