Meld fra om du oppdager fremmedarten havnespy

Havnespy legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter.
Havnespy legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter. Foto: Torbjørn Brekke.

Den fremmede arten havnespy er funnet flere steder på Vestlandet. Vi kan ikke utelukke at den også finnes lengre nord i landet. 

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 28.02.2022

Havnespy er en marin fremmed art som sprer seg raskt og fortrenger stedegne arter. Spredning av arten kan altså føre til alvorlige konsekvenser for marint liv i norske havområder.

Derfor ønsker vi at flest mulig holder øynene åpne, og rapporterer om mulige funn.

Arten har potensiale til å spre seg nordover langs kysten, men bekymringen er ekstra stor i havneområder der det er mye internasjonal skipstrafikk. 

Har spredt seg fra Asia

Havnespy er en japansk sjøpung som lever i store kolonier. Arten ble oppdaget for første gang i Norge i slutten av 2020, og er så langt rapportert fra Askøy i nord til Stavanger i sør.

Noen steder dekker arten store områder og fortrenger de stedegne artene.

Arten spres via skipsfart og kan allerede være etablert andre steder, særlig i de største havnene som har besøk av utenlandske skip. Arten kan også spres til mindre havner via småbåter eller festet til tauverk, blåser og andre flyteobjekter i sjøen. 

Slik melder du i fra

Om du mener du har funnet havnespy bør det meldes inn og verifiseres av marinbiologisk kompetanse.

Funn av havnespy meldes inn til Artsdatabanken eller Havforskningsinstituttet på nettsida Dugnad for havet.  Om du har anledning til å ta bilde eller video av funnet er det flott. Husk bare å komme så nært som mulig for å fange opp nødvendig detaljer. Er du usikker på om arten du har funnet er havnespy, kan du kontakte Havforskningsinstituttet for hjelp til artsbestemmelse.

Havnespy kan fort forveksles med andre arter på avstand. Noen av hovedtrekkene du kan være oppmerksom på er: 

  • Pannekake-lignende koloni som ser ut som den drypper.
  • Fargene kan være hvit, beige eller oransje.
  • Kan dras av som en tynn pannekake.
  • Glatt å ta på, men ru (som bittelitt stubbevekst).
  • Går ikke i oppløsning når du tar på den.
  • Har stjerneformede åpninger (disse kan kun ses under vann) og store porer.
  • Har fint årenett.

Vis aktsomhet

De som har oppholdt seg i områder der det er registrert havnespy må ta ekstra hensyn.

I forskrift om fremmede organismer er det et eget kapittel om hvilke plikter du har.

En kan for eksempel hindre spredning ved å undersøke og rengjøre båt og utstyr som har stått i sjøen, før du flytter dette til andre områder.

Du finner flere råd og informasjon hos Miljødirektoratet. Oppdatert informasjon om hvilke områder det er registrert havnespy kan du finne på Artskart.

Havnespy på en teine på havbunnen.
Havnespy på en teine på havbunnen. Foto: Ole Christian Meldahl.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Faktaboks: havnespy

Vitenskapelig navn: Didemnum vexillum

Populærnavn: Japansk sjøpung, også kalt havnespy

Artsgruppe: Kappedyr

Leveområde: Marin, fra 0-80 meters dybde og -2 til 24℃

Rekruttering: Kjønnet formering - larveproduksjon ved 14-20℃, larvene bunnslår innen 6-24 timer. Ukjønnet formering - ett dyr blir til to (kolonien kan 11-doble størrelsen på 14 dager), i tillegg kan små biter av kolonien snøres av og danne nye kolonier.

Opphav: Arten er spredt over store deler av verden, men kommer sannsynligvis opprinnelig fra Japan.

Risikovurdering: I 2018 vurderte Artsdatabanken D. vexillum som en dørstokkart. Dette betyr at arten ikke reproduserte i norske farvann, men man regnet med at det ville skje innen 50 år. Arten er nå funnet flere steder utenfor kysten av Norge og kan ikke lengre beskrives som en dørstokkart for Norge. Artsdatabanken har vurdert D. vexillum til svært høy risiko(SE).