Ospa i nord skranter - sopp er årsaken

Skadd osp, foto Helge Molvig

Mye av ospeskogen i Troms og Finnmark er skadet og mange trær er i ferd med å dø. Nå har forskere funnet ut at det er en sopp som forårsaker skadene. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 24.01.2022

Skadene er lett synlig overalt i Troms og Finnmark der ospa vokser. Det begynner med at treet gradvis mister bladene fra stammen og utover mot greinspissen. I løpet av noen år blir det mindre og mindre blader på treet, før det til slutt dør. Forsker ved Nibio, Norsk instutt for bioøkonomi, Isabella Børja har arbeidet med ospeskadene, og mener nå å ha funnet en årsak. 

Soppen Cytospora chrysosperma er funnet på prøver fra greinene til ospa. Denne soppen svekker treet og det er sannsynlig at det er denne som utløser ospedøden, men da i samspill med andre faktorer. Cytospora er en svekkelsesparasitt som kommer inn i greinene via frostsprekker, mekaniske skader, tørkeskader, eller når treet generelt er svekket på grunn av bladetende innsekt.  

– Våre observasjoner tyder på at soppen antagelig kan leve i friske greiner og knopper. Den forårsaker skader først når trærne blir svekket, sier Børja.

– Siden skadene er så framtredende og omfattende at de truer med å utrydde ospa i nord, har vi satt i gang et arbeid med flere systematiske innsamlinger og analyser av plantemateriale, legger hun til.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark samarbeider med Nibio om å finne ut mer om årsaken til skogskadene. De første obeservasjonene ble gjort for ca 15 år siden og har nå bredt seg til hele fylket. Tilsvarende skader finner vi også i Nord-Finland og Nord-Sverige, og det ser ut til å være en nordlig utbredelse på fenomenet. 

Les hele nyhetssaken om ospeskadene hos Nibio. 

Kontaktpersonar

FAKTA OM OSP

I Troms og Finnmark har vi generelt lite osp, kun 0,8 % av volumet (Landsskogtaskeringa 2012). Til gjengjeld finnes den spredt i stort sett hele fylket. Den nordligste forekomsten i Norge finnes på Gamvikneset i Båtsfjord.

Osp er fem til tjue meter høye lauvtrær som hører til vierfamilien. Ospetrær har et vidt forgreina rotsystem som kan danne mange rotskudd. Bladstilken er flattrykt på tvers av bladplata. Det er dette som gjør at bladene beveger seg på den typiske måten selv i svak vind, bladene «skjelver som ospelauv».  Dette er en tilpasning for å riste av bladetende insekt. Om høsten får ospetrærne klare høstfarger i gult, oransje og rødt og om vinteren er stammene lett gjenkjennelige på sin olivengrønne farge. 

Ospa er viktig for mange andre arter, blant annet sopper, lav, insekter, fugler og pattedyr. Den er for eksempel det foretrukne treslaget for hakkespetters reirhull. Osp er viktig for flere pattedyr, særlig bever og om vinteren for hare og elg.

Ospeveden er lys, nesten hvit, og uten kjerneved. Den er holdbar når den er tørr, og hevdes å øke i hardhet med tiden. Ellers er den ansett som ganske motstandsdyktig mot insekter, også husbukk. Den mest kjente anvendelsen er til fyrstikker, fordi osp brenner rolig og uten etterglød. Andre anvendelser er til finér, tresko, treull, modellbygging og til kjemisk og mekanisk masse. Særlig velegnet er den til innredninger i badstuer, fordi den er lett og ikke inneholder harpiks.

Osp ble tidligere brukt til dyrefôr, både som nødfôr og til vanlig. Både lauv, kvister og bark ble mange steder rutinemessig sanka inn.