Ernæring og samarbeid

Kvalitetssikring av ernæringsarbeidet i kommunene og tverrfaglig samarbeid er temaer som opptar Elise Husevåg. Her forteller hun litt om disse tingene og  erfaringer som medlem i Matgledekorpset.  

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 04.03.2022

Artikkelen er del av en serie om korpsmedlemmenes erfaringer og anbefalinger fra prosjektet.

Matgledekorpset samarbeidet med åtte institusjoner i Oslo og Viken i 2021. Et av medlemmene i korpset er Elise Husevåg. Hun har bakgrunn som klinisk ernæringsfysiolog, og jobber i dag som rådgiver og prosjektleder for Heltidskultur i Lørenskog kommune.

Kvalitetssikring av ernæringsarbeidet 

Elise Husevåg har et ønske om at ernæringsarbeidet i alle kommuner skal kvalitetssikres i større grad. - Jeg opplever at det i praksis er mange myter og misforståelser rundt ernæring, og at mange gjør forebyggende ernæringsoppfølging vanskeligere enn det er. Det kan generelt sett virke som mange kommuner mangler faglig kompetanse til å håndtere pasienter med komplekse utfordringer innen ernæring, sier hun.

- For å kvalitetssikre arbeidet bedre, tror jeg vi må jobbe mer tverrfaglig og se ernæring i sammenheng med andre viktige satsinger. På den måten kan vi gi pasientene et helhetlig tilbud.  

Elise Husevåg, Sebastian Engh og Ronny Kløvfjell fra Matgledekorpset.
Elise Husevåg, Sebastian Engh og Ronny Kløvfjell fra Matgledekorpset. Foto: Anita Panman.

Elise Husevåg ønsker også flere kliniske ernæringsfysiologer og kokker inn i primærhelsetjenesten. - Et godt samarbeid mellom kjøkkenet og de som serverer maten er nødvendig for et godt mattilbud. En klinisk ernæringsfysiolog har autorisasjon som helsepersonell og egner seg godt som bindeledd mellom kjøkken og pleiepersonell. Pleiepersonell har ofte begrenset med tid og varierende kunnskap, mens en klinisk ernæringsfysiolog kan sikre ernæringsbehandlingen og avlaste annet kritisk helsepersonell, forklarer hun.

- Vi trenger derfor modige ledere som tørr å tenke nytt, både rundt bemanning, kompetanse og rekruttering. For slik vi organiserer oss og gjør arbeidet i dag, svarer ikke nødvendigvis morgendagens behov og vil dermed ikke være bærekraftig. Til eksempel har vi nå en mer flerkulturell eldre befolkning med forskjellige bakgrunner fra ulike matkulturer, forteller Husevåg.

Nasjonal ernæringsstrategi 

Norges første, nasjonale ernæringsstrategi «God og riktig mat hele livet» kom i mai 2021. I den står det at Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utrede tiltak både for å styrke den matfaglige kompetansen i omsorgstjenesten generelt, og tiltak for økt bruk av matverter spesielt. Det er etablert et kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd med formål om å støtte kompetanseheving og innovasjonstiltak, også når det gjelder mat og måltider.

- Initiativer til lokalt matgledekorps kan for eksempel starte med å dra på jungelsafari til hverandres avdelinger for å lære og få et nytt blikk på forbedringspotensialet i egen avdeling, anbefaler Husevåg.

- Ernæring, mat og måltider er grunnleggende og avgjørende for et godt liv, sier hun og forklarer viktigheten av å ha en dedikert person til å skape engasjement og samarbeid. – Det er viktig å ha en som brenner for dette temaet, og samtidig har faglig tyngde til å sette det på agendaen. Gjerne ved å se sammenhenger med andre fagområder og kommunale satsninger, sier hun.

- Måltidsglede handler om atmosfæren rundt måltidet. Invester i mat- og trivselsverter, og ha dedikert matfaglig personale på avdelingene som tar seg av sluttilberedningen av måltidene.

Tverrfaglig samarbeid

For å jobbe mer tverrfaglig, trekker hun frem regelmessige møter om kost og ernæring på tvers av kjøkken og avdelinger som en løsning. - Temaer kan være menyer, pasientgrupper og utviklingsarbeid, og en klinisk ernæringsfysiolog kan gjerne inkluderes i denne gruppen, sier hun og peker på den nasjonale ernæringsstrategien.

- I den står det at regjeringen skal gjennomføre modellutviklingsprogrammet «klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten», som blant annet vil inkludere kvalitetssikring av mattilbudet og tverrfaglige team.

- Et lokalt matgledekorps eller et kost- og ernæringsteam bør også jobbe med innspill til planer og strategier i sin kommune. Her må ledelsen være aktive til å invitere inn og det lokale matgledekorpset må være pådrivere for å bli hørt, sier Husevåg.