Kommuneopplegget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 ble lagt fram i går. I forslaget legger den avtroppende regjeringen opp til en vekst i frie inntekter for kommunesektoren på 2 mrd. kroner i 2022.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 13.10.2021

Av dette er 1,6 mrd. kroner vekst i frie inntekter for kommunene, mens fylkeskommunene får en vekst på 0,4 mrd. Kroner. Den nye regjeringen vil legge frem en tilleggsproposisjon senest 10 november 2021.

Den kommunale deflatoren (generell pris- og lønnsstigning for kommunene) er anslått til 2,5 prosent for 2022. Kommunene i Agder får en samlet vekst i frie inntekter på 330 mill. kroner, tilsvarende 1,7 prosent fra 2021. Gjennomsnittlig vekst for landet er 1,5 prosent. 14 av kommunene i Agder ligger under veksten for landet mens 11 kommuner ligger over landsveksten. Høyest vekst fra 2021 til 2022 har Froland kommune med 3 prosent vekst. Lavest vekst har kommunene Bykle og Sirdal med 0,5 prosent. Årsaken til at veksten i frie inntekter varierer mellom kommunene er blant annet endringer i inntektssystemet og endringer i befolkningstall og -sammensetning.

Tabell med oversikt over kommunevis vekst i frie inntekter for kommunene i Agder ligger i margen til høyre, sammen med blant annet departementets presentasjon til Statsforvalterens økonomirådgivere.

Barnevernsreformen

Stortinget har vedtatt en barnevernsreform fra 2022, som blant annet gir kommunene økt faglig og økonomisk ansvar. Som kompensasjon for det økte finansielle ansvaret økes rammetilskuddet til kommunene med 1 310 mill. kroner i 2022. Av dette fordeles 655 mill. kroner etter delkostnadsnøkkelen for barnevern, mens 655 mill. kroner fordeles særskilt i en overgangsperiode på to år basert på kommunenes bruk av barnevernstiltak før reformen.

Stortinget har vedtatt nye krav om relevant utdanning for ansatte i barnevernet, kravene trer i kraft i 2022, med en implementeringsperiode på ti år. Merkostnadene er anslått til 440–610 mill. kroner frem til 2031. For 2022 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med 52,5 mill. kroner. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnevern.

Som en følge av barnevernsreformen, foreslås det også å innlemme det øremerkede tilskuddet til stillinger i de kommunale barnevernstjenestene i rammetilskuddet til kommunene. Rammetilskuddet økes med 841 mill. kroner som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnevern.

Barnehage

100 mill. kroner av veksten i frie inntekter til kommunene er begrunnet med å legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen. Forslaget må ses i lys av ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025.

Ansvaret for å gjennomføre økonomiske tilsyn med private barnehager overføres fra kommunene til Utdanningsdirektoratet 01.01.2022. I tillegg foreslås det å redusere pensjonspåslaget til private barnehager fra dagens nivå på 13 pst. til 11 pst. fra 1. januar 2022. Og kapitaltilskuddet til private barnehager går tilbake til å bli justert som vanlig basert på forventet rentenivå og forventet prisvekst i 2022, i forhold til i 2021 hvor det ble holdt nominelt på samme nivå som i 2020. Til sammen reduseres kommunenes rammetilskudd med 0,48 mrd. kroner.

Barn og unge

Det foreslås at 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter til kommunesektoren skal gå til tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene. 75 mill. kroner skal gis til kommunene, og 25 mill. kroner til fylkeskommunene.

Som en del av Likeverdsreformen blir det innført en lovfestet rett til barnekoordinator. Helårsvirkningen for kommunene er anslått til 180 mill. kroner, tilsvarende om lag 280 koordinatorstillinger. Det legges opp til ikrafttredelse fra 1. august 2022. I 2022 kompenseres kommunene gjennom en økning i rammetilskuddet på 100 mill. kroner.

Forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester

Den avtroppende regjeringen foreslår å avslutte forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra og med 31.12. 2021. Forsøket har pågått siden 2016, og det vurderes å ikke være behov for ytterligere utprøving av modellen. En avslutning av forsøket vil gi en innsparing på 313 millioner kroner i 2022. Agder har 4 kommuner som er omfattet av forsøksordningen; Arendal, Lyngdal, Froland og Lillesand.

 

KS nasjonale statsbudsjettkonferanse holdes i dag, 13. oktober kl. 11

https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/statsbudsjettet-2022/folg-ks-seminaret-om-statsbudsjettet-13.-oktober/

I tillegg til kommentarer fra KS vil også Kommunal- og moderniseringsdepartementet holde innlegg på dette møtet.