Villreinen forsvinner hvis vi ser en annen vei

Kronikk av statsforvalter Frank Jenssen og klima- og miljødirektør Line Lund Fjellvær  

Opprinnelig fantes det villrein over hele landet, men i dag er det bare 20 000 villrein igjen i den norske faunaen. Det er få nok til at villreinen er oppført som truet art på den globale rødlista og som nært truet på den norske rødlista.

Den største trusselen mot villreinen er den menneskelige aktiviteten i beite- og trekkområdene. Jo mer ferdsel, desto dårligere levekår får den, og desto vanskeligere blir det for villreinen å overleve.

De siste årene har Klima- og miljødepartementet gjort et omfattende arbeid for å innhente kunnskap om villreinen, og i fjor kom regjeringens stortingsmelding om villrein. Et samlet Storting stilte seg bak regjeringens mål om å snu den negative utviklingen i alle de 24 villreinområdene innen 2030. Når Klima- og miljødepartementet (KLD) nå har sendt forslag til tiltaksplaner for flere villreinområder på høring, skriver de samtidig: «Overordnet vurderer departementet at tiltaksplanene som foreslås vil ha liten mulighet til å stoppe den negative utviklingen for villreinen i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder innen 2030».

Statsforvalteren i Trøndelag mener det må ses på flere og andre tiltak, slik at vi kan stoppe den negative utviklingen gjennom å bedre levevilkårene for villreinen.

Hvordan kan vi redde villreinen?

90% av all villrein i verden, lever i Norge. Dette gir oss et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen - og det stiller krav til storsamfunnet.

Villreinen trenger store sammenhengende leveområder for å ha gode nok levekår og finne nok mat året gjennom hele året. Ikke bare innskrenker menneskelig aktivitet som bygging av hytter, veier og kraftanlegg leveområdene til reinen og begrenser den naturlige levemåten dens. Det forstyrrer også reinen så den ikke får beite i fred, og det kan påvirke villreinens helse så den i ytterste konsekvens ikke klarer å bære frem kalver eller overleve vinteren.

Til tross for en rekke tiltak gjennom mange år, har villreinbestanden blitt stadig svekket. Departementets forslag er ment å være første skritt for å oppnå bedre vilkår for villreinen. Statsforvalteren i Trøndelag hadde ansvar for å lage innspill til departementet for Snøhetta og Knutshø, før det ble laget stortingsmelding og tiltaksplaner.

Tiltakene departementet foreslår, er frivillige. Det følger heller ikke øremerkede midler med til de som gjennomfører tiltakene; de skal finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer. Flere av kommunene i villreinområdet har begrenset økonomisk handlingsrom.

Statsforvalteren mener det trengs tydeligere virkemidler – som i større grad er forpliktende, både juridisk og økonomisk. Oppsummert handler våre forslag, som vi har oversendt til departementet, om følgende:

1. Styrking av arealforvaltningen, herunder et tydeligere mandat til kommunene og Statsforvalteren for å hindre nye inngrep og utbygginger til skade for villreinen.

2. Bedre regulering av ferdselen, spesielt i Hjerkinnplatået og Stroplsjødalen, og avvikling av Reinheim turisthytte i Snøhetta for å redusere ferdsel i viktige beiteområder.

3. Redusert motorferdsel, samordne anleggsarbeid knyttet til kraftutbygging (Snøhetta) og vurdere kraftlinjer i bakken for å redusere forstyrrelser.

4. Tiltak mot smitteoverføring, herunder samarbeid med beitenæringen og økonomisk kompensasjon for gjennomføring av tiltak.

5. Økonomiske midler til lokal oppfølging av tiltak og operasjonalisering av villreinfond

Det er bred enighet at villreinen skal sikres en fremtid i Norge. Vi håper de endelige tiltaksplanene lanserer tiltak som forplikter oss som samfunn sterkere fremover. Slik kan vi unngå at utviklingen fortsetter i gal retning, noe som betyr enda tyngre prosesser seinere.

Foto: Bjørn Rangbru