Kommunene må fortsette ryddejobben

Kronikk av Frank Jenssen, statsforvalter i Trøndelag

Bare 12 av de 38 kommunene i Trøndelag gikk i økonomisk balanse i fjor. Selv om flere har prøvd å ta grep, har ikke de nødvendige omstillingene skjedd raskt nok eller hatt god nok effekt. Derfor må kommunene fortsette på den viktige jobben med å skape økonomisk balanse.

Vi hos Statsforvalteren vurderer at 1 av 4 trønderske kommuner har svak økonomisk bærekraft og handlingsrom. Det betyr at de ikke har økonomi til å takle uforutsette utgifter, utvikle nye tjenester eller investere for fremtiden; men bruker mesteparten av pengene til å dekke daglig drift. Fem trønderske kommuner har tømt sparegrisen sin.  De har ingen buffer i form av et disposisjonsfond; altså penger som de har satt av fra tidligere overskudd, og som de står fritt til å bruke.

Det er store forskjeller mellom kommunene. Blant annet har kommunene ulikt inntektsnivå, og noen kommuner har ekstrainntekter fra havbruk, vindkraft og vannkraft. Men selv om høye inntekter hjelper en del kommuner, er det også kommuner med høye inntekter som sliter økonomisk. Tilsvarende er det kommuner med et mer vanlig inntektsnivå som klarer seg relativt greit. Derfor er det nødvendig at alle kommunene i fylket vårt holder trykket på omstilling og økonomistyring oppe.

Ingen raske løsninger

Det er kommunestyrene som har ansvaret for å fatte vedtak og gjøre prioriteringer som sikrer at kommunen har en sunn økonomi over tid. Den krevende situasjonen mange kommuner står i, skyldes flere forhold; eksempelvis sviktende skatteinntekter, høye priser, renter og lønnskostnader og økte utgifter til helse, omsorg, barnevern og sosialhjelp. Samtidig har trønderske kommuner høy gjeld, og mange er i ferd med å tømme disposisjonsfondene – sparegrisene – sine.

Forenklet kan vi si at det er tre hovedalternativer for å gjenopprette en sunn økonomi:

• Løse oppgavene mer effektivt
• Prioritere noen områder fremfor andre
• Øke inntektene

Alle forstår at det er krevende for kommunestyrene å snu en negativ økonomi. Kommunene har lovkrav som skal oppfylles, og innbyggerne har forventninger til at politikerne skal oppfylle valgløftene. Det å prioritere noe, betyr at man må nei til noe annet. Politikerne må tørre å fatte upopulære vedtak. For det fins ikke noe alternativ til å gjenopprette en sunn balanse i økonomien.  Det er viktig at politikerne klarer å samle seg om løsninger som står seg over tid, som gir tydelig retning for en sunn økonomi og som gir administrasjonen og fagfolkene arbeidsro til å gjennomføre endringene som vedtas.

Hardt arbeid

Samtidig er det viktig med god dialog med innbyggerne og de ansatte i kommunene for å skape en forståelse av hvorfor det må skje endringer og hva det vil være realistisk å kunne forvente av kommunen. I årene fremover er det mange kommuner som får færre barn i skolepliktig alder, og flere eldre med helse- og omsorgsbehov. For å møte endringene i demografien, må kommunestyrene flytte penger mellom de ulike sektorene. Når befolkningen endrer seg, må tjenestene henge med.

Vi vet at det jobbes hardt rundt omkring i kommunene, og at ingen sitter passive og venter på at det skal regne penger ned fra himmelen. Folkevalgte, ledere og ansatte i kommunene kjenner alle på et ansvar for å sikre gode tjenester til innbyggerne. Kommunene skal løse viktige oppgaver hver eneste dag, og samtidig planlegge for fremtiden. Da må man ha god oversikt, tilpasse utgiftene til inntektene og sette i verk tiltak tidlig nok. Folkevalgte og administrasjonen må jobbe godt sammen, og handle før det er for sent.