Brenning av avfall
Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er i all hovedsak forbudt, unntatt det som anses som «vanlig» forurensning. Noen kommuner har egen forskrift som regulerer dette ytterligere.
Brenning av avfall utgjør en forurensningsfare
Ved åpen og ukontrollert brenning av avfall og biologisk materiale har man ikke kontroll på temperatur eller innholdet i gassene som dannes. Resultatet av ukontrollert brenning er spredning av sot, aske og miljøgifter, som tjærestoff, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioksiner og tungmetaller.
Dette kan føre til både helse- og miljøproblemer lokalt. Røyk fra slik brenning rammer spesielt den delen av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer og allergiproblemer. Småbrenning representerer samtidig utslipp som kan bidra til en forverret forurensningssituasjon på regionalt og nasjonalt nivå, fordi restproduktene etter forbrenningen ofte består av ikke-nedbrytbare stoffer som oppkonsentreres i næringskjeden.
I tillegg kan avfallsbrenning føre til at grunnen blir forurenset, som kan gi vansker for grunneieren i ettertid. Eiendommer med forurenset grunn skal i utgangspunktet tinglyses som heftelse, og gir begrensninger i bruken av området.
Avfall bør utnyttes som råvare
Avfall kan i stor grad brukes som råvare til nye produkter eller energi. Dersom avfall leveres inn til godkjent mottak, sikrer avfallsaktørene at avfallet utnyttes. Dette bidrar til å redusere antall naturinngrep som utvinner nye råvarer.
Hva er «vanlig» forurensning?
Med «vanlig» forurensning fra åpen brenning menes for eksempel halmbrenning, flatebrenning i skogbruket, bråtebrenning, bålbrenning, St. Hans-bål og brenning av små mengder tørt hageavfall fra egen hage (hageavfall fra store eiendommer bør unntas slik at mengden normalt sett ikke overskrider det som tilsvarer et tilhengerlass). Også åpen brenning i form av grilling vil være omfattet.
Med «vanlig» forurensning fra brenning av avfall i småovner menes for eksempel opptenning og brenning av avispapir eller rent rivningstrevirke i vedovn.
Kommunen kan innskrenke mulighetene
Kommunen har myndighet til å fastsette lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, jf. forurensningsloven § 9. Kommunen velger selv om dette skal gjøres.
Ved å fastsette en lokal forskrift kan kommunen innskrenke den lovlige brenningen ved å forby brenning, eventuelt bare tillate det i enkelte områder i kommunen, til bestemte tider, ved å skjerme sårbare institusjoner og så videre.
Alle gyldige forskrifter finnes i Lovdata.
Viktig med dialog med kommunen/brannvesenet
Vi oppfordrer alle som planlegger åpen brenning, å ta kontakt med kommunen for å melde fra og samtidig få veiledning om gjeldende krav.
Vi vil også bemerke at Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8-2 regulerer bruken av ild i eller i nærheten av skogmark. Blant annet stilles det her krav om melding til brannvesenet i god tid før brenningen skal skje. Forskriften forvaltes av kommunen.
Tilsynsmyndighet
Kommunen skal føre tilsyn med all form for åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette gjelder også brenning som ikke regnes som vanlig forurensning og brenning av næringsavfall. Dersom kommunen ikke fastsetter lokal forskrift, skal kommunen likevel føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i småovner.