Avfallsplaner i havner

Forsøpling til havs er et økende nasjonalt og internasjonalt problem. Avfallet griser til strender, skaper problemer for marine organismer og kan gi opphav til mikroplast. Marin forsøpling kan komme fra både landbaserte og sjøbaserte kilder, og avfall fra skip og båter utgjør en viktig del av de sjøbaserte kildene.

Publisert 20.02.2024

Avfallsplaner for havner er et verktøy for å redusere marin forsøpling

For å redusere marin forsøpling og verne miljøet, er det viktig at skip leverer avfallet sitt på land, og at havner har tilstrekkelige mottaksordninger for å ta imot avfall fra skip som legger til kai. Levering og mottak av avfall fra skip er regulert i kapittel 20 i forurensningsforskriften, som setter krav om at alle havner skal ha en avfallsplan. Planene skal sikre at havnene har tilfredsstillende mottaksordninger for avfall fra skip, samt gjøre det mindre attraktivt å dumpe avfallet i havet.

Avfallsgebyr

Mottaksordningen i havnen skal finansieres av et generelt avfallsgebyr som skip som anløper havnen må betale enten de leverer avfall eller ikke. Det generelle avfallsgebyret skal differensieres ut fra

  • Skipets kategori, type og størrelse
  • Havnetjenester som gis utenom havnens normale åpningstider
  • Om det leveres farlig avfall

Havneansvarlig skal beregne størrelsen på gebyrene ut fra forventede kostnader, mottatte avfallsmengder og trafikk i havnen. Gebyret skal være stort nok til å dekke alle indirekte administrasjonskostnader og minst 30 prosent av de direkte driftskostnadene, men inntektene fra avfallsgebyrene skal ikke være større enn utgiftene forbundet med avfallshåndteringen.

Forurensningsforskriften § 20-10 gir en nærmere beskrivelse av hvordan avfallsgebyrene skal beregnes.

Hvem må utarbeide avfallsplaner?

I utgangspunktet må alle som eier eller driver en havn i Norge utarbeide en avfallsplan som beskriver hvordan avfall fra skip blir håndtert i havnen. Ordet «skip» brukes i forskriften om alle typer båter og skip som er i stand til å bevege seg på vann.

Definisjonen av «havn» i forskriften er også ganske vid, og inkluderer blant annet kaier og flytebrygger (Se definisjoner i faktaboksen til høyre på siden). Private havner som kun brukes til fritidsformål og som er knyttet til eiers kysteiendom trenger likevel ikke å ha avfallsplaner.

Unntak for mindre småbåthavner
Småbåthavner kan få unntak fra kravet om å utarbeide en avfallsplan dersom de oppfyller følgende krav:

  • Havnen anløpes kun av fritidsbåter, uansett størrelse, og har liten eller begrenset trafikk
  • Havnen er omfattet av kommunens avfallshåndteringssystemer (brukerne tar med avfallet til egen bolig/fritidsbolig) eller havneansvarlig kan vise til avtale om avfallsinnsamling og levering til lovlig mottak
  • Informasjon om avfallshåndteringen i havnen er tilgjengelig for brukerne
  • Det er ikke kommersiell drift på lokasjonen (f.eks. ikke overnatting ved gjestehavner)

Veiledning til utarbeidelse av avfallsplan

Vedlegg I til kapittel 20 i forurensingsforskriften beskriver hva en avfallsplan skal inneholde av informasjon. Du finner forskriften og en veileder fra Miljødirektoratet som utdyper kravene i forskriften til høyre på denne siden.

Statsforvalteren godkjenner avfallsplanene

Alle avfallsplaner for havner skal godkjennes av Statsforvalteren, og må sendes til ny godkjenning hvert femte år, og ved vesentlige endringer i driften av havnen. Nye havner må ha en godkjent avfallsplan før havnen kan tas i bruk.

Statsforvalteren kan også føre tilsyn med at havnene følger regelverket om mottak av avfall fra skip.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Faktaboks

Skip: Enhver type sjøgående fartøy som opererer i det marine miljø, inklusive hydrofoilbåter, luftputefartøyer, undervannsfartøyer og flytende innretninger.

Fritidsbåt: Enhver flytende innretning med en skroglengde på 2,5 meter eller mer, som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

Havn: Et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy, herunder oppankringsplasser i tilknytning til havnen.