Får tilskudd til drenering

- De rørene vi legger nå, kommer nok til å holde i minst 30 år, så dette er smart bruk av tid og penger, sier Jan Åge Pettersen.

Sammen med Geir Fordal og Peder Edvin Høy er han i full gang med grøfting på gården Svean i Henning utenfor Steinkjer. De har søkt om tilskudd til 10 mål; og planlegger å grave 1300-1400 meter med grøft.

- Det er nok ikke grøftet her siden 1960-tallet, så det var på høy tid, smiler Fordal, som eier jorda.

At grøfting er hardt arbeid, kan Geir Fordal skrive under på.

Og selv om den trønderske vårsola stadig får selskap av noen snøbyger, er det langt fra kaldt å holde på med grøfting. Både Geir og Peder står svette og varme nede i den vel én meter dype grøfta og legger sagtafs rundt dreneringsrørene. Tafset beskytter drensrørene, leder vannet effektivt til rørene og hindrer at rørene blir tettet igjen.

- Her som det er sandholdig jord, passer det fint å bruke sagtafs, mener Pettersen, som leier jorda av Fordal. – Andre steder, hvor jorda er bløtere, er det bedre å bruke grus.

Viktig tiltak

Det å grøfte og drenere landbruksjord har mange fordeler. Godt drenert jord gir bedre produksjon og reduserer faren for erosjon og overflateavrenning. Samtidig er drenering et av de viktigste miljøtiltakene i jordbruket.

- Med god drenering tørker jorda lettere opp, og det reduserer faren for jordpakking og kjøreskader, sier Linda Nyvoll Antonsen, som er seniorrådgiver i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Linda Nyvoll Antonsen og Peder Edvin Høy

Når jorda er dårlig drenert, derimot, vil den ikke nyttegjøre seg gjødsla, og det ubrukte nitrogenet i gjødsla omdannes til lystgass, som er en klimagass.

Det kan gis tilskudd til drenering av tidligere grøftet jordbruksareal. Ved systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør tilskuddet 4000 kr per dekar. Ved usystematisk grøfting; for eksempel graving av én enkelt grøft der det er mest nødvendig, kan det gis tilskudd på 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4000 kr per dekar. Både den som eier og den som leier jorda, kan søke om tilskudd – men ikke på samme areal.  I snitt dekker tilskuddet om lag 40 % av de budsjetterte kostnadene med tiltaket.

Kommunene forvalter tilskuddsordningen

Det er kommunene som forvalter tilskuddsordningen på vegne av Statsforvalteren. Steinkjer, som er hjemkommunen til arbeidskarene på Svean, er en stor jordbrukskommune, og følgelig er det også mange som søker om tilskudd.

- Så langt i år har vi innvilget 18 søknader om dreneringstilskudd, og vi har nesten like mange som ligger til behandling, forteller Per Erik Stavrum, som er rådgiver i enhet landbruk i Steinkjer kommune. 

Per Erik Stavrum og Linda Nyvoll Antonsen

Så langt i år har kommunen fått vel 2,2 millioner tilskuddskroner i dele ut, og Stavrum ser allerede at de kommer til å trenge mer.

Når Statsforvalteren fordeler totalsummen på 24,5 millioner på de 38 kommunene i Trøndelag, holder de igjen 25% av summen. Erfaringsvis er det ikke mange nok søkere til at alle kommunene får delt ut sitt tilskudd. Kommunene som har mange søkere, derimot, kan få behov for mer penger, og de kan fortløpende søke Statsforvalteren om å få en større del av tilskuddskaka. I fjor, for eksempel, fordelte Steinkjer kommune nesten 4,5 millioner kroner.

Man må søke om tilskuddet før man setter i gang. Hvis arbeidet ikke er ferdigstilt innen 3 år, blir tilskuddet trukket tilbake og går inn i summen som kommunen kan dele ut i tilskudd.

- 2024 er det første året hvor hele tilskuddspotten i fylket ble brukt opp, forteller Antonsen.

Etter at satsene økte i 2023 har pågangen økt, og hittil i år er nesten 60% av tilskuddsramma tildelt – men det er store forskjeller mellom kommunene.

At tilskuddet kommer godt med, er Geir Fordal enig i.

– Vi måtte grøfte her uansett, og tilskuddet gjorde det enklere å bestemme seg for å gjøre det i år, sier han. – Nå får både vi og kommende generasjoner bedre landbruksjord!

På Landbruksdirektoratets sider kan du lese mer om tilskuddet og sende søknad.