Har etablert samarbeidsforum for gås

Målet med det nye samarbeidsforumet er å få enda bedre dialog med næringa. Gjennom god dialog er det lettere å dele erfaringer, skape felles forståelse og finne gode tiltak. I slutten av oktober hadde forumet sitt første møte, og der deltok representanter fra berørte grasprodusenter, grunneierlag, jeger og fisk, bondelaget, forskningen, og kommunal- og statlig forvaltning.

Tilskuddene øker hvert år

For enkelte bønder er kortnebbgåsa et stort problem, da den forsyner seg godt i grasåkeren om våren gjennom effektiv beting. De siste årene har tilskuddsutbetalingene økt jevnt og trutt. Nå er de oppe i overkant av fem millioner kroner.

 - Ordningen vi forvalter er laget slik at bøndene kan søke om tilskudd for å få kompensasjon for tapet, eller deler av tapet, som gåsa forårsaker. Men ordning er på mange måter litt krevende, for vi vet jo aldri helt hvor gåsa lander, sier Marit Røstad hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hun forteller at tilskuddene derfor i stor grad er basert på den erfaringen man har fra tidligere år, men gåsa er jo som kjent mobil – og fra tid til annen flytter den til andre områder for å beite.

-Gårdbrukerne, jegere og den kommunale landbruksforvaltningen sitter på mye kunnskap. Det å få delt denne kunnskapen er derfor et av målene med samarbeidsforumet, forteller Røstad.

Særlige prioriterte områder

Dagens tilskuddsordning er åpen for brukere som befinner seg i særlige prioriterte eller prioriterte områder, disse områdene er i hovedsak å finne på Innherred. I år fikk 91 foretak/bønder utbetalt i alt 4,5 millioner kroner, etter søknad i 2020. I år er rammen for tilskudd i denne ordningen på i alt fem millioner kroner, penger som vil bli utbetalt våren 2022.

Her er kart over særskilte og prioriterte områder

Jakt kan regulere bestanden

Kortnebbgåsa mellomlander i Trøndelag om våren på sin tur nordover til Svalbard hvor den hekker. Om høsten er den tilbake i Trøndelag på gjenvisitt. De siste årene er det gjort en rekke forsøk på å effektivisere jakta.

-Jakt er en måte holde bestanden noenlunde nede. Vi er derfor positive til å styrke den organiserte jakta som skjer i fylket. Men i vårt område er det mange som dyrker på leiejord, og det bidrar til å skape en del utfordringer med tanke organisert jakt. Dette henger sammen med lovverket, forklarer Røstad.