Fersk rapport: For mange tungt medisinerte pasienter og pasienter med skadelig alkoholforbruk får beholde førerkortet

For mange pasienter som bruker for mye medikamenter eller har et skadelig forbruk av alkohol får beholde førerretten. Det slår Statsforvalteren i Trøndelag fast i en fersk rapport.

Publisert 11.08.2022

Statsforvalteren har hatt et omfattende tilsyn med fastlegenes praksis for å vurdere retten til å inneha førerkort. I tilsynet er det gjort funn som har betydning for trafikksikkerheten.

Marit Kverkild hos Statsforvalteren i Trøndelag sier resultatet er urovekkende, først og fremst med risikoen rusede bilister utgjør for trafikksikkerheten.

– Det er regler for når retten til å innehaførerkort skal vurderes, men det svikter for ofte når fastlegene skal vurdere pasienter som bruker medikamenter eller har et skadelig alokoholforbruk. Rapporten omfatter mye mer enn kritikk av fastlegene som har dette sakyndighetsansvaret. Fastlegene sin sakkyndighetsoppgave og ansvar er stort, og tilsynet viser med all tydelighet behovet for å etablere en bedre praksis, sier hun.

I undersøkelsen inngår 640 legemiddelpasienter, altså pasienter som regelmessig mottar legemidler på resept fra sine fastleger. To tredjedeler av dem mottar så mye medisiner at de ikke burde kjøre bil – likevel gjøres det ingen vurdering av hvorvidt de skal beholde førerkortet.
Disse pasientene utgjør, når de kjører i trafikken, en risiko for å skade seg selv eller andre medtrafikkanter,

Kverkild sier det kan være gode grunner til at pasienter bruker disse medisinene, men de skal ikke kjøre bil eller andre motortøy når de bruker disse medisinene

– Etter pandemien har vi sett at det er flere trafikkulykker og mer rus enn tidligere. Politiet har vært ute og ropt varsku. Det materialet vi nå sitter på er med å underbygge dette bildet, sier Kverkild.


Tilsynsteamet har avdekket følgende hovedfunn:

• Vår undersøkelse viser at 66% av pasientene omfattet av tilsynet bruker legemidler i et for stort omfang til å kunne føre motorvogn.

• 66% av pasientene som hadde et for høyt legemiddelforbruk, fikk hverken muntlig kjøreforbud eller ble meldt Statsforvalteren.

• I vår undersøkelse har vi funn som tyder på at det ble konkludert med at helsekravene ikke var oppfylt for en betydelig andel av alkoholpasientene, uten at pasientenes alkoholbruk var tilstrekkelig kartlagt.

• Undersøkelsen vår viser at en andel av alkoholpasientene med avhengighet eller langvarig skadelig bruk, hverken får muntlig kjøreforbud eller meldes til Statsforvalteren. Alkoholforbruket hadde vedvart over tid, verifisert med betydelig forhøyede PEth-prøver.

• Undersøkelsen viser at kun 27% av fastlegene har skriftlige rutiner som sikrer at helsekrav til førerett blir vurdert. Vurdering av førerett er så detaljert og krevende at mangel av skriftlige rutiner utgjør en fare for at fastlegens vurdering kan bli fraværende eller mangelfull.

• Regelverket for legemiddelbruk er betydelig strengere for høyere førerkortklasser enn for lavere førerkortklasser. Vår undersøkelse viser at fastlegene i 77% av tilfellene ikke vurderte hvorvidt pasienten hadde førerett for høyere førerkortklasser. Dette er et alarmerende funn som krever en umiddelbar praksisendring hos fastlegene.

• Manglende samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten er en utfordring når det gjelder rusbehandling av pasienter. 72% av fastlegene mener at ansvarsfordelingen mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten ikke er klar og tydelig nok. Uklare ansvarsforhold kan medføre en fare for svikt i både pasientens behandling, og ved vurdering av førerkort.

Tilsynsrapporten er sendt til alle fastleger i Trøndelag, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet, Politiet i Trøndelag, Statens vegvesen i Trøndelag og Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i Trøndelag.

Statsforvalteren i Trøndelag vil ha en egen dialog og tilby tilpasset opplæring til fastlegene i Trøndelag i løpet av noen måneder

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.