Rydd før høststormene kommer!
Alle kan bidra til mindre søppel i havet. Det viser seg at den største andelen av det som havner i havet, kommer fra kilder på land. Industrianlegg, avfallsplasser, landbruket, byggeplasser, private oppsamlingsplasser og ruskedunger, hytter og hus er eksempler på slike kilder.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Høsten er her og vi må forberede oss på uvær. Hver gang det blåser eller regner kraftig føres små og store gjenstander på avveie. Mye av dette ender opp i havet og skaper store problemer for alle som lever i eller ved havet, både mennesker og natur. Benytt derfor ukene framover til å sikre avfall og løsøre på arbeidsplassen din, rundt huset og ved hytta.
-Folk flest må derfor ta ansvar for sitt avfall, enten som privatpersoner eller som ansatte eller ledere ved en virksomhet. Også annet løsøre må sikres mot å havne på avveie og ende opp som marin forurensning. Det at gjenstander av plast er billig gir oss ikke rett til å la disse blåse avgårde og medføre miljøskade. Fylkesmannen vil på sine forurensningstilsyn nå i høst påpeke uforsvarlig oppbevaring hos virksomheter vi besøker, men forsøpling er forbudt for alle. Vi må nok fortsette å rydde søppel langs strendene i framtida, men den største effekten får vi ved å hindre avfallet i å havne på avveie, sier overingeniør Magnus Tornes hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Havsøppel er et globalt problem med lokale løsninger
Forsøpling av havet er en enorm utfordring. Hvert år dør millioner av sjøfugl, fisk og sjøpattedyr som følge av søppel verden over. Verdien av sjøen som rekreasjonsområde og matfat reduseres for oss mennesker og rydding av strender er svært kostbart.
-Det ble brukt store summer og mye frivillig tid på å rydde avfall etter stormvinteren for 3 år siden, men også etter fjorårets vinter lå det igjen mye avfall langs strendene. Plastgjenstander er det vi finner mest av. Plast brytes svært sakte ned, for eksempel kan en vanlig engangsbleie bruke 400-500 år før den er brutt ned. Plasten hoper seg derfor opp i havene våre og er en stor trussel mot det marine miljøet, sier Tornes.
Enten det kastes, mistes eller blir blåst ut i vannet så starter søppelet på en reise som ikke kjenner landegrenser. Havsøppel er et internasjonalt problem og det er beregnet at over 6 millioner tonn tilføres havene hvert år. Samtidig ser man at en stor andel av søppelet kommer fra lokale kilder.
Plast ødelegger fordøyelsen
Plast kan bruke flere tusen år på å brytes ned. All plast som har havnet i naturen siden vi startet å produsere materialene på 1950-tallet er der fortsatt, hvis det ikke er samlet inn. Plast i naturen smuldrer etter hvert opp til såkalt mikroplast, små plastpartikler. Disse kan tas opp av selv bittesmå dyr og medføre forgiftning eller ødelagt fordøyelse og alvorlige effekter for havenes økosystem. Mer synlig er effekten større gjenstander har på for eksempel sjøfugl. Fuglene plukker opp gjenstander i den tro at det er mat, eller de vikler seg inn i tauverk eller annet. Uansett fører søppelet til store lidelser for dyret og dette er regnet som en alvorlig trussel mot sjøfuglbestandene. Undersøkelser av fuglen havhest i Nordsjøen viste at av døde fugler som ble funnet hadde 98 prosent plastpartikler i magen. I snitt veide plasten i magene 33 g, dette tilsvarer en god middagsporsjon plast skalert opp til oss mennesker. Også fisk, sjøpattedyr og dyr som beiter i fjæra skades.
Utgiftene må dekkes av samfunnet
Et viktig prinsipp er at det er forurenser som skal betale for opprydding. Avfall som kan spores tilbake til kilden kan derfor bli ryddet for den ansvarliges regning. Slik sporbar forsøpling bør derfor meldes til kommunen eller politiet. Men mye av avfallet i havet kan ikke spores og kostnadene til opprydding må ofte dekkes av kommunene.