Innholdet i en søknad

Her får du generell veiledning om hvilke krav som stilles til innholdet i en søknad om tillatelse etter forurensningsloven.

 

Her finner du informasjon om Statsforvalterens saksbehandling av søknader. Vi anbefaler at veiledningene leses sammen.

Krav til innhold i en søknad om tillatelse går fram av forurensningsforskriften § 36-2.  Søker må redegjøre for de enkelte punktene som er relevant for virksomheten.

Kort oppsummert skal en søknad inneholde:

  • Sammendrag av søknaden
  • Faktaopplysninger om bedriften, anlegget og lokaliteten, samt høringsparter (inkludert naboliste)
  • Beskrivelse av kommunens regulering av området etter plan- og bygningsloven
  • Beskrivelse av anlegget, prosesser/aktiviteter, produksjon-/behandlingskapasitet og årlige rammer
  • Råvarer og hjelpestoffer som benyttes i slike mengder at det kan ha betydning for miljøet
  • Alle utslipp som virksomheten kan forårsake og hvordan disse utslippene vil påvirke miljøet (nærmere forklart under Utslipp til vann, Utslipp til luft og Støy)
  • Beskrivelse av miljørisikoen ved aktivitetene
  • Tiltak for å redusere utslipp
  • Rensing av utslipp (metoder og rensegrad)
  • Andre tiltak for å forebygge eller begrense forurensningen fra virksomheten, for eksempel fra diffuse utslipp og fra lagring av råvarer/produkt/avfall som mottas
  • Beskrivelse av hvorvidt virksomheten (de omsøkte aktivitetene) vil kunne påvirke vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter
  • En oversikt over anlegget med bilder, skisser, kart etc. der anleggets og utslippspunktenes plassering går klart frem

 Når det er aktuelt, skal søknaden beskrive:

  • Anlegg for energiproduksjon (type og mengde brensel/brensler og innfyrt effekt i MW).
  • Virksomheter som er omfattet av Industriutslippsdirektivet (IED) jf. forurensningsforskriften kapittel 36, vedlegg 1, må vurdere sin(e) aktiviteter opp mot aktuelle BREF-/BAT-konklusjoner. 

Ved søknad om endring av eksisterende tillatelse må det gå fram av søknaden hvilke punkter i tillatelsen som søkes endret.

Nedenfor gis en generell veiledning til enkelte utvalgte temaer som generelt inngår i en søknad. Oversikten er ikke uttømmende. Nederst finner du særskilt veiledning for noen utvalgte bransjer.

For de fleste virksomheter er det nødvendig å innhente ekstern fagkompetanse dersom det skal gjøres utredninger.

Søknaden skal inneholde et kort sammendrag av søknadens innhold i starten av søknadsdokumentet.

Det må gå klart fram av sammendraget hvilket anlegg søknaden gjelder for, hva slags aktiviteter det dreier seg om, og hvilke utslipp og miljøeffekter som forventes fra de enkelte aktivitetene.

Du kan benytte tabellene i Vedlegg 1 for å fylle inn faktaopplysninger som vi behøver i saksbehandlingen.

Alle omsøkte aktiviteter må være i tråd med den endelige reguleringen etter plan- og bygningsloven for området. Søknaden skal inneholde en redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner. Navn på planen, og dato for når den ble vedtatt skal opplyses i søknaden.

Statsforvalteren kan ikke gi tillatelse etter forurensningsloven dersom den omsøkte virksomheten er i strid med endelige planer. Ved tvil om planforholdet, kan du kontakte planmyndigheten i den aktuelle kommunen.

Søknaden må inneholde opplysninger om planlagt(e) produksjon/aktiviteter og prosesser. De forskjellige trinnene i virksomheten og hvilke teknikker som benyttes må beskrives. Det er ofte nyttig å legge ved et flytskjema og vise til det når dere beskriver aktivitetene på anlegget.

Det må komme klart fram hvilke rammekrav (produkter/aktiviteter, årlige mengder og lignende) bedriften søker om. Der det er relevant, bør det også komme frem hvilke aktiviteter som foregår under tak, innendørs (fire vegger), under klimavern eller utendørs, samt en beskrivelse av dekkene der de omsøkte aktivitetene skal foregå.

Søknaden må beskrive:

  • Anlegget, prosesser/aktiviteter, produksjon-/behandlingskapasitet og årlige rammer
  • Råvarer og hjelpestoffer som benyttes i slike mengder at det kan ha betydning for miljøet
  • Hvilke utslipp virksomheten søker om å slippe ut i konsentrasjoner, total tonnasje og vannmengde, og hvordan disse utslippene vil påvirke miljøet (angis nærmere som forklart under Utslipp til vann, Utslipp til luft og Støy)
  • Tiltak for å redusere utslipp
  • Rensing av utslipp (metoder og rensegrad)
  • Andre tiltak for å forebygge eller begrense forurensningen fra virksomheten, for eksempel fra diffuse utslipp og fra lagring av råvarer/produkt/avfall som mottas
  • Hvorvidt de omsøkte aktivitetene vil kunne påvirke vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter

En konsekvensutredning er en kartlegging av tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn.

Planmyndigheten i kommunen er i utgangspunktet ansvarlig myndighet for gjennomføring av konsekvensutredninger. Dersom tiltaket det søkes om tillatelse til, ikke medfører endringer av gjeldende plan, kan det i visse saker være krav om gjennomføring av konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger. Statsforvalteren er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen i slike tilfeller. Behovet for konsekvensutredning av den aktiviteten det søkes om, bør avklares før søknaden sendes. For aktiviteter som skal konsekvensutredes, skal utredningen normalt inngå i søknaden etter forurensningsloven.

I forskrift om konsekvensutredninger er det listet opp hvilke aktiviteter eller tiltak (nye eller utvidelser av eksisterende) som skal konsekvensutredes.

Veileder: Konsekvensutredninger for klima og miljø

Utslippskomponenter fra virksomheten som antas å ha størst miljømessig betydning, vil bli uttrykkelig regulert gjennom spesifikke utslippsgrenser i tillatelsen.

Grensene fastsettes ut fra mulige miljøeffekter av komponenten, situasjonen i resipienten og hvilke utslippsnivåer som kan oppnås ved bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT).

I de fleste tilfeller vil det være behov for spisskompetanse. Da trenger dere hjelp av en konsulent for å vurdere effektene av utslippet i resipientene.

Resipient er et faguttrykk/en felles betegnelse på bekk, elv, innsjø, hav, myr som mottar utslipp av forurensninger fra det omsøkte tiltaket/aktiviteten(e).

Sårbare resipienter er vannforekomster som blir betydelig negativt påvirket dersom de tilføres forurensninger fra land. Dette innebærer i hovedsak at det biologiske livet i resipienten er følsomt for endringer i pH, saltinnhold, organisk stoff, næringssalter, miljøgifter eller andre faktorer.

Søknaden må tydelig opplyse om hvilke utslippsvilkår det søkes om (for eksempel utslippskomponenter, konsentrasjoner og mengder). Dersom det er utarbeidet BAT-konklusjoner for bransjen, skal utslippene vurderes opp mot BAT-AEL. Se tabell i vedlegg 2.

Utslippsgrenser og eventuelle midlingstider velges slik at de gir reell mulighet for kontroll og avpasses etter utslippenes virkemåte i resipienten og normale variasjoner i utslippet.

Dersom det vil være diffuse utslipp til vann skal også dette beskrives. Om mulig skal forventede mengder angis.

Søknaden skal inneholde opplysninger om utslippet og hvilke målemetoder og eventuelle beregningsmetoder som planlegges brukt for de ulike komponentene og utslippspunktene.

Bedriften skal ha kontroll over sine utslipp. Kravene vi stiller er nærmere forklart i faktaarket "Forventninger til bedriftenes utslippskontroll".

Søknaden må inneholde informasjon om resipient for utslippet og hvilke effekter utslippene kan medføre. Dette inkluderer informasjon om miljøtilstand, forventet spredning og effekt i resipienten, og en vurdering av om utslippet kan forringe naturmangfoldet (naturmangfoldloven).

Hjelp til å besvare spørsmålene om resipienten nedenfor finnes på Vann-nett.

Innhold i en søknad om utslipp til vann

Informasjon om hvilket utslipp det søkes om:

  • Mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter. Dette gjelder for hvert utslippspunkt og for hver komponent.
    For hvert utslippspunkt skal det oppgis kilde (prosessenhet) til utslippet og hvilken type utslipp det er (prosessavløpsvann, kjølevann, rengjøring, sigevann, forurenset vann som har vært i kontakt med lagret avfall, og lignende). Det skal også opplyses om temperatur/temperaturområde på utslippet og eventuelle variasjoner i utslippet, for eksempel fra satsvis produksjon, rengjøring, oppstart/nedkjøring eller regelmessig vedlikehold av utstyr.
  • Dersom utslippene kan inneholde stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter, listen over prioriterte stoffer i vannforskriften vedlegg VIII, listen over vannregionspesifikke stoffer (veileder til klassifisering av miljøtilstand i vann 02:2018), kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordningen i REACH, skal dette framgå.
  • Egenskaper til utslippet og stoffene i vannet. Kan det for eksempel være akutt giftig? Vil det være utslipp av stoffer som forventes å være bioakkumulerende og/eller tungt nedbrytbare? Bedriften må vurdere om det bør gjøres giftighetstester av utslippsvannet.
  • For eventuelle diffuse utslipp/overvann som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal det opplyses om innhold av stoffer og beregnede mengder.
  • For eventuelt utslipp av kjølevann: mengde, temperatur, bruk av begroingshindrende middel eller andre kjemikalier.
  • Eventuelt utslipp av oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende: Type olje og forventet konsentrasjon i avløpsvannet.
  • Hvordan utslipp skal måles/beregnes.
  •  Utslippspunkter:
    • Utslippssted (koordinater), utslippsdyp og lengde fra land.
    • Beskrivelse av utslippspunktet (for eksempel bruk av diffusor, rørutforming og utslippshastighet).
    • Hvis det er påslipp til kommunalt nett, må dette opplyses om. Informasjon om hvor utslippet føres må vedlegges.
  • Hvis utslippet går til kommunalt renseanlegg, skal søknaden inneholde informasjon om følgende:
    • navnet på det kommunale renseanlegget
    • utslippets belastning på renseanlegget
    • redegjørelse av renseanleggets kapasitet til å motta det nye påslippet fra virksomheten
    • hvilke komponenter renseanlegget renser for
    • renseeffekten for de ulike komponentene

Eventuelle påslippskrav eller påslippsavtaler fra kommunen skal vedlegges.

Informasjon om resipienten

Hjelp til å besvare spørsmålene om resipienten finnes på Vann-nett.

  • Navn på vannforekomst og hvilket vannområde denne vannforekomsten tilhører. Dersom utslippet vil påvirke flere vannforekomster må dette oppgis.
  • Økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten, og eventuelt informasjon om hvilke komponenter som gjør at vannforekomsten ikke er i god tilstand. Se veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608).
  • Utslippets spredning i resipienten:
    • Hvordan utslippet blandes inn i vannmassene og hvor stort område i resipienten som blir påvirket. Her bør spredningsberegninger av utslippet i vannforekomsten inngå.
    • Hvordan strømninger, tidevann, årstidsvariasjoner og lignende vil påvirke utslippets spredning.
  • Utslippets påvirkning på vannforekomsten:
    • Om og i tilfelle hvordan eventuelle kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp.
    • Om økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten kan forringes av bedriftens utslipp.
    • Om bedriftens utslipp kan påvirke mulighetene for å oppnå målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten.
    • Ved utslipp / påslipp av forurenset overvann, sigevann og/eller prosessvann til kommunal avløpsrenseanlegg: Vi gjør oppmerksom på at også nedstrøms resipienter som utslippet kan ha innvirkning på, skal inngå i resipientvurderingen.
  • Samlet belastning i vannforekomsten og andre kilder til forurensning.
  • Naturmangfold i resipienten og vurdering av effekter på naturmangfoldet (naturmangfoldloven).

Søknaden må også opplyse om eventuelle påvirkninger på resipienter nedstrøms primærresipienten. Blant annet har det de siste årene vært økt oppmerksomhet rundt miljøtilstanden i Oslofjorden. I Helthetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv trekkes det frem at tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig, og at påvirkningene på fjorden er langt større enn det økologien kan tåle. Påvirkningsbildet er sammensatt, hvor eutrofiering er et stort problem.

Søknaden må inneholde informasjon om hvilke utslippskomponenter, konsentrasjoner og mengder det søkes om (se tabell i vedlegg 3). Dersom det er utarbeidet BAT-konklusjoner for bransjen, skal utslippene vurderes opp mot BAT-AEL.

Dersom det vil være diffuse utslipp til luft fra for eksempel ventilasjonsanlegg, lager, lossing og lasting, skal også dette beskrives og om mulig skal forventede mengder angis.

Bedriften skal ha kontroll over sine utslipp. Kravene vi stiller er nærmere forklart i faktaarket "Forventninger til bedriftenes utslippskontroll".

Søknaden må inneholde opplysninger om hvilke målemetoder og eventuelle beregningsmetoder som planlegges brukt for de forskjellige komponentene og utslippspunktene.

Lukt

Dersom utslipp fra virksomheten vil medføre luktulemper i omgivelsene, må det blant annet opplyses om kilder til lukt og komponenter. Dette gjelder også ved diffuse luktutslipp, for eksempel fra lagring av avfall.

Miljødirektoratets veileder TA-3019 - Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven

Skorsteinshøyde

Skorsteinshøyde for nye eller endrede utslipp må bestemmes ut fra hvilke konsentrasjoner utslippene vil medføre i omgivelsene for de komponentene med størst betydning.

Det vil som regel være behov for å gjennomføre spredningsberegninger for å kunne fastsette nødvendig skorsteinshøyde. Spredningsberegningene skal utføres av en uavhengig, kompetent faginstans.

Skorsteinshøyder skal vurderes ut fra grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriftens § 7-9 og fra luftkvalitetskriterier fastsatt av Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet i rapporten Virkninger av luftforurensninger på helse (2013/9).

Opplysninger om luftkvalitet i ulike områder finnes på Luftkvalitet i Norge.

Innhold i en søknad om utslipp til luft

Informasjon om utslippet

  • Mengder og utslippskomponenter. Dette gjelder for hvert utslippspunkt og for hver komponent. Det skal oppgis kilde (prosessenhet) til utslippet og hvilken type utslipp det er.
  • Det skal også opplyses om eventuelle variasjoner i utslippet, for eksempel fra satsvis produksjon, rengjøring, oppstart/nedkjøring eller regelmessig vedlikehold av utstyr.
  • Dersom utslippene kan inneholde stoffer som omfattes av den norske prioritetslisten over miljøgifter, kandidatlisten i Reach eller godkjenningsordningen i Reach, skal dette framgå.
  • For eventuelle diffuse utslipp (for eksempel fra ventilasjonsanlegg, lyrer i taket, lager, lossing og lasting) som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal det opplyses om innhold av stoffer og beregnede mengder.
  • Dersom utslippet medfører lukt i omgivelsene, skal det opplyses om kilde, luktende komponenter, tid med luktplager i omgivelsene.
  • Hvordan utslipp skal måles/beregnes.
  • Utslippspunkter og -steder, -temperatur, luftmengde og skorsteinshøyde. Dere skal begrunne omsøkte skorsteinshøyder.

Informasjon om resipienten

  • Luftkvaliteten i området og eventuelle overskridelser av grenseverdier for lokal luftkvalitet.
  • Om komponenter i utslippet har eller kan ha miljømessig betydning for luftkvaliteten i området. Her må det også inngå en vurdering av plager som skyldes lukt.
  • Naturmangfold i området og vurdering av effekter på naturmangfoldet (naturmangfoldloven).

Støykrav i tillatelser til virksomheter settes slik at de skal sikre tidsfredsstillende beskyttelse for nærmiljøet.

Søknaden må redegjøre for støysituasjonen ved å beskrive støynivå og variasjoner over tid (over døgnet og året), naboer eller støyfølsom bebyggelse som berøres av støy fra virksomheten, og om det forekommer impulsstøy eller støy med rentonekarakter.

Støysonekart

Nye virksomheter må utarbeide støysonekart.

Eksisterende virksomheter som ikke har gjort dette, kan bli pålagt å utarbeide støysonekart ved endringer av tillatelsen eller hvis det kommer klager på støy fra virksomheten.

Det bør utarbeides støysonekart etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Dersom støyen varierer gjennom døgnet, bør beregningen av støybelastningen midles over driftstid.

Søknaden må inneholde/opplyse om

  • Støysituasjonen, herunder støynivå, variasjoner over døgnet og året, og om det kan forekomme impulsstøy eller støy med rentonekarakter
  • Støysonekart
  • For eksisterende virksomheter: om bedriften har mottatt klager på støy. Søknaden må inneholde en overordnet beskrivelse av støydempingstiltak som er gjennomført og identifiserte tiltak som ikke er gjennomført, og eventuelt hvilke avbøtende tiltak som er iverksatt
  • Dersom virksomheten ikke genererer støy, kan dere se bort fra punkt nr. 2 og 3 over.

For IED-virksomheter – krav om tilstandsrapport

Alle virksomheter som er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1 (IED), skal gjøre rede for forurensningssituasjonen i grunnen. Krav om dette følger av forurensningsforskriften § 36-21.

Bestemmelsen gjør at en bedrift som skal starte opp ny forurensende aktivitet på et område, må dokumentere om grunnen er forurenset før aktiviteten starter opp. Det samme kravet gjelder for eksisterende virksomheter som skal søke om å endre sin tillatelse. Dette for at det blir klart hva bedriften har ansvar for dersom aktiviteten fører til forurensning av grunnen.

I veileder Tilstandsrapport for industriområder. Dokumentasjon av farlige stoffer i jord og grunnvann (M-630) beskrives hvilke kriterier som utløser krav om tilstandsrapport, omfanget av undersøkelsene som kreves og krav til rapportering.

Undersøkelsen skjer i to faser:

  1. I den første fasen skal bedriften vurdere om virksomheten vil kunne forårsake forurensning med farlige stoffer til jord og grunnvann. Den skal også vurdere om området virksomheten drives på, kan være forurenset med farlige stoffer fra tidligere eller omkringliggende virksomhet.

Hvis fase 1 viser at det er fare for at virksomheten kan forurense grunnen med farlige stoffer, eller at det foreligger historisk forurensning som senere kan knyttes til den omsøkte virksomheten, skal bedriften dokumentere forurensningsnivåene i jord og grunnvann.

  1. Fase 2 vil vanligvis kreve grunnundersøkelser og analyser av jord og grunnvann, med mindre forurensningsnivåene er tilstrekkelig dokumentert i tidligere undersøkelser.

Rapporten skal foreligge før det blir gitt ny eller revidert tillatelse etter forurensningsloven. Den vil inngå som kunnskapsgrunnlag for krav som stilles i tillatelsen, herunder krav om overvåkning av jord og grunnvann.

For øvrige virksomheter – krav om redegjørelse av tilstanden i grunn, grunnvann og sedimenter

Søknaden må redegjøre for tilstanden i grunnen / sedimentene på området der deres anlegg er lokalisert. Vår erfaring er at det på områder hvor det tidligere har vært drevet forurensende virksomhet, svært ofte er forurensninger i grunnen og/eller sedimentene.

Dersom dere mener at det ikke er sannsynlig at det forekommer forurenset grunn, grunnvann eller sedimenter på området, må dere redegjøre for dette. Eventuelle grunn- eller sedimentundersøkelser som er gjennomført, må legges ved søknaden som dokumentasjon.

Søknaden må inneholde

  • Tilstandsrapport i henhold til forurensningsforskriften § 36-21 (For IED-virksomheter)
  • Beskrivelse av tilstanden i grunnen ved bedriften/tiltaket (dersom det ikke er utarbeidet tilstandsrapport)Eventuelle forurensede områder må registreres/oppdateres i fagsystemet Grunnforurensning

Eventuelle resultater fra undersøkelser/kartlegging. Aktuelle rapporterer skal vedlegges.

Statsforvalteren har utarbeidet egne spesifiserte søknadskjema og/eller veiledninger til søknader om tillatelse for enkelte bransjer/fagområder som krever tillatelse etter forurensningsloven.

Per dags dato foreligger angitte veiledninger nedenfor. Disse er tilgjengelige på Statsforvalteren i Oslo og Viken sine nettsider.

Det vil etter hvert komme flere spesifiserte søknadsskjema og/eller veiledning. Disse vil være tilgjengelig på våre nettsider.

Særlig for virksomheter som mottar, mellomlagrer og eventuelt behandler avfall (avfallsanlegg)

Avfall er regulert i forurensingsloven kapittel 5 og i avfallsforskriften. For visse typer tanklagring gjelder forurensningsforskriften kapittel 18.

I tillatelsene stiller vi blant annet krav om at all håndtering av avfall skal foregå slik at det ikke medfører avrenning eller sjenerende støving. Håndteringen skal være basert på en risikovurdering.

For farlig avfall stiller vi også blant annet krav om lagring under tak på tett dekke. Søknaden må beskrive hvordan virksomheten planlegger å håndtere avfallet i tråd med slike krav.

Forurensningsforskriften § 36-2 angir generelt hva en søknad skal inneholde.

Søknaden må også inneholde

  • Opplysninger om avfallstyper og mengder til lagring og behandling
  • Beskrivelse av avfallshåndteringen, hvilken miljørisiko den utgjør og hvilke risikoreduserende tiltak som planlegges eller er på plass
  • Beskrivelse av hvordan ulike avfallstyper skal lagres
  • Kart som viser hvor ulike typer avfallsbehandling skal foregå

Særlig for avfallsdeponier

Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall krever i utgangspunktet at alle deponier skal ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Det er strenge krav for hvordan deponier skal konstrueres.

Det er utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell og publikasjoner til forskriften som er tilgjengelig på Miljødirektoratets hjemmesider, blant annet:

Alle deponier skal ifølge avfallsforskriftens kapittel 9 plasseres i kategori 1, 2 eller 3 for henholdsvis farlig avfall, ordinært avfall eller inert avfall og lett forurensede masser. Kriteriene for karakteriseringen er gitt i vedlegg II til avfallsforskriftens kapittel 9.

Noen av kravene i forskriften til konstruksjon og drift av deponiene er knyttet til hvilken kategori deponiet tilhører.

Forurensningsforskriften § 36-2 angir generelt hva en søknad om tillatelse etter forurensningsloven skal inneholde. For søknader om tillatelse til drift av deponi er det i tillegg angitt særskilte krav i avfallsforskriften § 9-8. Du finner også informasjon om innholdet i søknad om tillatelse for opprettelse et nytt deponi på Miljødirektoratet sine nettsider.

Særlig for avløpsanlegg innenfor større tettbebyggelser

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for avløpsanlegg innenfor større tettbebyggelser. Her finner du du informasjon om hva en søknad om drift av slike avløpsanlegg skal inneholde.

Egne søknadsskjema eller særskilte veiledninger for enkelte bransjer/fagområder

Det er utarbeidet egne søknadskjema og/eller eget veiledningsmateriale for blant annet:

Kontaktpersoner

Trovum, Katrine (avløp)
Tlf. 22003589

Aarønes, Malin Røyset (avfall)
Tlf. 22003644

Hercegovac, Jasmina (deponi)
Tlf. 32266970

Vestgård, Martina (industri)
Tlf. 69247517      

Røed, Andreas (anlegg- og mudre/dumping)
Tlf. 32266614

Hercegovac, Jasmina (generelle eller juridiske spørsmål til søknad og tillatelse)
Tlf. 32266970