Ny opplæringslov: Personlig assistanse og fysisk tilrettelegging

Dagens regler om spesialundervisning blir i ny lov delt opp i tre rettigheter: individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.

Publisert 07.03.2024

Personlig assistanse og fysisk tilrettelegging er i dag mulige tiltak i vedtak om spesialundervisning. Disse rettighetene handler ikke nødvendigvis om å nå mål i fagene, men er forutsetninger for at elevene skal få utbytte av opplæringen. Etter de nye reglene er det i utgangspunktet ikke krav om at det først må foreligge en sakkyndig vurdering.

Hva innebærer «personlig assistanse»? Ny lov § 11-4

Merknadene i Prop. 57 L pkt. 69 sier følgende om personlig assistanse:
«Med personleg assistanse er det meint praktisk hjelp og bistand frå ein person (assistent) som kan følgje med og hjelpe eleven i skolekvardagen. Assistansen kan variere både i omfang og oppgåver og kan til dømes vere hjelp til å følgje med i opplæringa, sosiale aktivitetar i friminuttet, kommunikasjon, flytting, bering av sekk og utstyr, av- og påkleding, måltid og toalettbesøk. Personleg assistanse kan givast av personar som ikkje er tilsette i lærarstilling.»

Elever som i dag har assistent som del av et vedtak om spesialundervisning

Det følger av ny § 11-9 at det skal stilles kompetansekrav til den/de som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring. Merknadene til loven angir at «assistenter» ikke lenger skal bli brukt til å gi undervisning, slik de kan etter dagens regelverk. Hvis det treffes vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring med sosiale mål (dvs. at eleven får utviklet sine sosiale ferdigheter i tråd med overordnet del i læreplanverket), kan det ikke brukes assistenter til å gjennomføre slike vedtak.

Hvilke krav gjelder for vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging?

Krav i forkant av vedtak (utredning/sakkyndighet, medvirkning, samtykker, mm.)

Nytt regelverk stiller ikke krav om sakkyndig vurdering før utarbeidelse av vedtak om personlig assistanse eller vedtak om fysisk tilrettelegging. Det er etter forvaltningsloven krav om at saken skal være «så godt opplyst som mulig» før det treffes vedtak. Hva som ligger i dette vil variere fra sak til sak, og det er opp til den som treffer vedtaket å sørge for at saken er godt nok opplyst. I noen tilfeller kan dette gjøre det nødvendig med en vurdering fra PPT eller andre sakkyndige før vedtak treffes. 
Den nye loven stiller ikke krav om samtykke til vedtak om personlig assistanse eller vedtak om fysisk tilrettelegging. Imidlertid krever forvaltningsloven at vedtak skal forhåndsvarsles og at parten skal gis mulighet til å uttale seg. Dette vil gjelde både foresatte og barnet selv. 

Krav til selve vedtaket (innhold, organisering, kompetanse, begrunnelse, til barnets beste, mm.)

Verken lov eller forarbeider til ny lov sier noe om hva vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skal inneholde. Det vil da være forvaltningslovens ordinære saksbehandlingsregler som gjelder. 
Det innebærer at vedtaket skal vise til de reglene vedtaket bygger på og hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn. Videre skal de hovedhensyn som har vært avgjørende for kommunens eller fylkeskommunens skjønnsutøvelse nevnes. Oppsummert skal altså vedtaket inneholde en mest mulig uttømmende begrunnelse for hvordan kommunen eller fylkeskommunen har kommet frem til resultatet i den konkrete saken.
Ny lov stiller også krav om at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn.

Krav til utføring og oppfølging av vedtaket (dokumentasjon, evaluering, rapportering, mm.)

Et vedtak trer enten i kraft fra det tidspunkt det er fattet eller fra det tidspunktet vedtaket angir. Det betyr at eleven skal få innholdet den hjelp og bistand som følger av vedtaket. Verken loven eller forarbeidene sier noe mer konkret om utføring og oppfølging av vedtak om personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. Krav om IOP og årsrapport gjelder ikke for disse to vedtakene, da det kun gjelder for vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.