Statsforvalteren ønsker økt kartbruk i kommunenes beredskapsarbeid
En felles situasjonsforståelse er avgjørende i beredskapsarbeid, og kart er viktig for å få et situasjonsbilde. Derfor bør geodata og beredskap samarbeide mer i Agder.
I Agder brukes ikke kart så mye i kommunenes beredskapsarbeid. Dette kommer frem i en ny rapport. Det er lite samarbeid mellom geodata og beredskap, og de som jobber innen de to fagfeltene kjenner lite til hverandre. Det er generelt mangel på kunnskap om hverandres behov og muligheter.
Har kartlagt status for kommunene i Agder
Kartverket Agder har i samarbeid med IT-studenter fra UiA, kartlagt hvordan kommunene tar i bruk kart og GIS i beredskapsarbeidet. I løpet av høsten 2025 er det blitt gjennomført 39 semistrukturerte intervjuer med geodataansvarlige og beredskapsansvarlige i 24 av kommunene i Agder. I tillegg ble det sendt ut en spørreundersøkelse til intervjuobjektene, hvor 31 svarte.
Årsaken til kartleggingsprosjektet er at det våren 2025 ble opprettet ei arbeidsgruppe som skal jobbe med samordning av kart og beredskap i fylket. Arbeidsgruppa ble opprettet av Statsforvalteren i Agder i samarbeid med det regionale Kartverkskontoret, og skal rapportere til Fylkesberedskapsrådet. Arbeidsgruppa består av geodata- og beredskapsrepresentanter fra diverse kommunale, regionale, statlige og private aktører.
– I mandatet for arbeidsgruppa står det blant annet at gruppa skal «utarbeide en felles oversikt over eksisterende kart- og geodataressurser knyttet til personell, data og systemer som er relevante for krise- og beredskapsformål i fylket». Resultatene fra kartleggingsprosjektet er presentert i rapporten, forteller GIS-koordinator Alvilde Tønnesen hos Statsforvalteren i Agder.
Lite samarbeid og manglende kompetanse
I rapporten kommer det frem at det er fragmentert kartbruk i beredskapsarbeidet i kommunene. I mange reelle øvelser og hendelser brukes det fysiske kart med post-it-lapper heller enn digitale løsninger. I risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-arbeid) varierer kartbruken. Av de som bruker kart i ROS-arbeidet brukes klipp og lim fra Google Maps mye.
Noe annet som kommer frem i rapporten er at det samarbeides lite mellom geodata og beredskap i kommunene, og at kontakten er personavhengig. Det vil si at dersom det samarbeides, er det ofte fordi geodataansvarlig og beredskapsansvarlig tilfeldigvis sitter ved siden av hverandre eller kjenner hverandre fra før. Samarbeid mellom de to fagfeltene vurderes stort sett bedre av de som jobber med beredskap enn av de som jobber med geodata.
En tredje ting som trekkes frem i rapporten er kompetanse. Beredskapsansvarlige mangler kunnskap om hva geodata kan brukes til, og pleier heller ikke å spørre om det. Geodataansvarlige vet ikke hva beredskapsansvarlige har behov for. Ofte ender det med at geodataansvarlige i kommunen tilbyr noe annet enn det beredskapsansvarlig trenger.
Vil ta utgangspunkt i resultatene fra rapporten
Fremover vil arbeidsgruppa for kart og beredskap ta utgangspunkt i resultatene fra rapporten. Der legges det nemlig frem hvilke behov kommunene har, og noen videre anbefalinger. For eksempel vil arbeidsgruppa jobbe for kompetanseheving og rutiner for bruk av kart og geodata i krise og beredskap. Det vil fokuseres på å etablere en prosedyre for hvordan man får tak i beredskapsdisken, hvordan og når den skal brukes. I tillegg skal arbeidsgruppa være med å skrive et underkapittel om bruk av kart i beredskap i ROS Agder. På sikt vil arbeidsgruppa utrede muligheter for en felles kartløsning for Fylkesberedskapsrådet.
– Dette er ikke noe som bare omfatter kommunene. Resultatene fra rapporten, og arbeidet fremover rettes også mot de andre aktørene som er en del av Fylkesberedskapsrådet. Også internt skal vi ha fokus på å øke bruk av kart i beredskapsarbeidet, avslutter Alvilde Tønnesen hos Statsforvalteren.
Dokumenter
Hva er geodata?
Geodata er stedfestet informasjon om objekter (veier, bygninger m.m.), hendelser (ulykker, utslipp og så videre) og forhold (temperatur, skredfare m.m.) der posisjonen er en vesentlig del av informasjonen. Geodata vil normalt foreligge i digital form, og lagres i strukturerte databaser som benyttes både ved direkte oppslag og sammen med andre informasjonsregistre.