Miljøvernavdelingen er 40 år

Tur til Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde høsten 2022.
Tur til Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde høsten 2022. Foto: Frode Kroglund.

I dag, 1. september, er det 40 år siden miljøvernavdelingene i fylkesmannsembetene ble opprettet.

Publisert 01.09.2022

Miljøvernavdelingene ble opprettet i 1982, ti år etter at Norge fikk verdens første Miljøverndepartement. Avdelingene skulle være statens regionale apparat for å sørge for at regjeringens miljøpolitikk ble iverksatt ute i kommuner og fylker.

Tilsyn, formidling av statlig miljøpolitikk og veiledning var og er viktige oppgaver. I tillegg utøver miljøvernavdelingen myndighet på mange miljøområder, gir utslippstillatelser og tillatelser til ulike tiltak på land og i vann. I kommunale plansaker påser vi at statlige miljøinteresser ivaretas. Vi utreder og tilrår opprettelse av naturvernområder og er forvaltningsmyndighet for et stort antall naturreservater. I tillegg forvalter vi også en rekke tilskuddsordninger og bevilgninger til tiltak.

Vi vil her presentere noen av de utfordringene vi har arbeidet med i Agder gjennom disse 40 årene og hvilke resultater det har gitt. Resultatene er oppnådd i samarbeid med kommunene, fylkeskommunen, frivillige organisasjoner, næringslivet, forskningsinstitusjoner og mange enkeltpersoner, samt andre statsetater og sentrale myndigheter.

Forsuring og kalking

Forsuring av vassdragene på grunn av sur nedbør var Agders største miljøproblem da miljøvernavdelingen ble opprettet. Tilførslene av sur nedbør ble etter hvert redusert gjennom internasjonale avtaler. Miljøvernavdelingens oppgave ble å planlegge og gjennomføre kalking av elver og innsjøer. Kalking var, og er fremdeles, tiltaket for å redde restbestander og restaurere vassdrag der laks og andre fiskearter var utdødd på grunn av forsuring. Laksen var borte fra alle lakseelvene i Agder i 1982. I 1985 startet det første elvekalkingsprosjektet i Audna, deretter kom kalking i gang i de fleste elvene ettersom bevilgningene økte. Verden største elvekalkingprosjekt ble startet i Mandalselva i 1997.

Kalking og andre tiltak, særlig i forbindelse med elvekraftverkene, har gjort det mulig å bygge opp nye laksebestander. I dag er igjen sørlandselvene viktige lakseelver og en betydelig del av fangstene i landet tas her.

I tillegg kalkes flere hundre innsjøer med bår, helikopter og dugnadsarbeid for å sikre et godt innlandsfiske.

Forurensning

Miljøvernavdelingen hadde mange oppgaver å løse på forurensningsområdet. Industriutslipp og kloakk medførte dårlig vannkvalitet både i vassdrag og kystfarvann. I tillegg gjorde utslipp av miljøgifter at bunnsedimentene i flere havneområder var giftige. Dette medførte at fisk og skalldyr i disse områdene ikke kunne spises.

Nedre del av Otra var fram til 1995 det mest forurensete vassdraget i Agder. Vassdraget var preget av sterk soppbegroing og mye partikkelforurensning på grunn av utslipp fra treforedlingsbedrifter og kommunal kloakk. På begynnelsen av 1990-tallet fikk bedriftene nye og strengere konsesjoner fra SFT. Utslippene av organisk materiale var imidlertid fortsatt høye og førte til kraftig soppvekst i elva. Løsningen, som ble unnfanget i Miljøvernavdelingen, ble å bygge en avløpsledning som førte restutslippet til sjøen. Dette ble mulig gjennom et statlig tilskudd på ca. 50 mill. kr. Ledningen ble åpnet sommeren 1995. I dag er elva et friluftseldorado, og laksen er vendt tilbake.

Utslipp av giftige forbindelser fra industri, skipsverft, båter og andre kilder over lang tid er årsaken til at flere havneområder hadde bunnsedimenter med høyt innhold av miljøgifter. I 2001 startet arbeidet med å rydde opp i gamle miljøsynder i Kristiansandsfjorden gjennom en kombinasjon av mudring og sikker deponering av masser og tildekking av forurensede sedimenter med rene masser. Dette var et pilotprosjekt i Norge, og miljøvernavdelingen hadde ansvaret for koordineringen av prosjektet. Etter dette er det gjort likende oppryddingstiltak i Arendal, Farsund, Fedafjorden og Flekkefjord.

Miljøvernavdelingen var også sterkt delaktig i arbeidet for å få bygget renseanlegg for kommunale kloakkavløp på 1980 og -90-tallet.

Vern av natur

Opprettelse av naturvernområder har vært et sentralt arbeidsområde for miljøvernavdelingen. I 2016 fikk Agder sin første nasjonalpark da Raet nasjonalpark i Arendal, Grimstad og Tvedestrand ble opprettet. Dette er også en av de få nasjonalparkene Norge har langs kysten. Raet nasjonalpark er en marin nasjonalpark med et samlet areal på ca. 607 kvadratkilometer. Nasjonalparken har et mangfold av verneverdier, både geologi, planter, sopp, dyreliv og landskap, både på land og ut i Skagerrak. Som navnet viser omfatter den en betydelig del av Raet - endemorenen fra siste istid. Området er også viktig for friluftslivet.

Etter opprettelsen i 1982 arbeidet miljøvernavdelingen med gjennomføring av tematiske verneplaner for naturreservater i våtmarker, myr, edelløvskog og for å ta vare på sjøfuglene langs kysten. Senere ble det opprettet flere store landskapsvernområder. Det første var Listastrendene i 1987 med dyre- og plantefredningsområder. Listastrendene er et internasjonalt viktig område for trekkfugl på vei til og fra landet og er et av Norges Ramsar-områder. Deretter fulgte Raet, Flekkefjord og Oksøy-Ryvingen landskapsvernområder langs kysten.

I nyere tid er det gjennomføring av frivillig skogvern som er i fokus. Dessuten er miljøvernavdelingen forvaltningsmyndighet for de fleste reservatene og har ansvaret for skjøtsel, tilrettelegging for opplevelse av verneverdiene og å gi tillatelse til enkelte tiltak i områdene. Overvåking av tilstanden i sjøfuglreservatene inngår også blant oppgavene. Fjerning av mink er også et viktig tiltak for å beskytte sjøfuglene i den utsatte hekketiden.

Villrein

Det største verneområdet i Agder er Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene i fjellet vest for Setesdal. Formålet med vernet er å ta vare på et stort og sammenhengende naturområde som er leveområdet for den sørligste villreinbestanden i Norge. I randsonen rundt verneområdet finner vi de største vannkraftreguleringene i landet og det er stort press på utbygging av hytteområder. Dette påvirker villreinens naturlige bruk av områdene. Miljøvernavdelingen har tatt initiativ til langsiktige undersøkelser av villreinens vandringsmønster og arealbruk, slik at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villreinen blir så godt som mulig, og slik at kommunene kan ta hensyn til dette i sin arealplanlegging og saksbehandling.

Friluftsliv

Miljøvernavdelingen medvirket også i arbeidet med å etablere skjærgårdsparken på Agderkysten. Dette arbeidet sikret allmennheten tilgang til mange flotte, tilrettelagte friluftsområder langs sjøen. Sikringen skjedde gjennom frivillige avtaler mellom staten og grunneierne. Arbeidet startet på midten av 1970-tallet i Tvedestrand, Arendal og Grimstad og ble avsluttet da skjærgårdsparken i Listerkommunene ble åpnet i 2007. I tillegg har også en rekke området blitt sikret ved kjøp med statlige tilskudd, både ved sjøen, rundt byer og tettsteder og ellers i fylket. Agder er i dag et av de fylkene som har flest statlig sikrede friluftslivsområder.

Kartlegging av naturtyper og arter

I 1999 startet arbeidet med å kartlegge naturtyper etter den nye standarden DN-håndbok 13. Kartleggingen skjedde kommunevis i perioden 1999-2005. Miljøvernavdelingen koordinerte dette arbeidet, veiledet kommunene, gav tilskudd og finansierte også faglig støtte. Etter at data var samlet inn hadde vi ansvaret for kvalitetssikring av data før de ble oversendt Miljødirektoratet for innlegging i Naturbase, Dette var starten på å framskaffe et best mulig faggrunnlag for beslutninger om arealbruk, for eksempel i kommunale planer og ved større utbygginger. Krav om slik bruk kom med naturmangfoldloven i 2009 og miljøvernavdelingen stod for opplæring om og veiledning i bruk av blant annet lovens prinsipper for behandling av saker som berører natur.

Naturtypedata sammen med artsregistreringer og andre data gav grunnlag for å framstille kart som også medvirket til å gi oversikt over natur og et bedre beslutningsgrunnlag. Det ble også kartlagt naturtyper som krever skjøtsel for at de skal opprettholdes, for eksempel slåttemark og kystlynghei. Miljøvernavdelingen har de siste femten årene forvaltet tilskuddsordninger for støtte til grunneiere som driver slik skjøtsel. Vi gir også tilskudd til bevaringstiltak for truede arter som damfrosk, klippeblåvinge, hubro, strandtorn og flere andre.

Tiltak mot fremmede arter koordineres av miljøvernavdelingen og vi fordeler midler til kommuner og andre som gjennomfører tiltakene. Plukking av stillehavsøsters på utvalgte badestrender og andre viktige lokaliteter er et eksempel på aktivitet som har mobilisert mye frivillig arbeid.

Planarbeidet

Statsforvalteren deltar i den kommunale planleggingen for å ivareta de interessene som storting og regjering har utpekt som særlig viktige . Eksempler på sentrale interesser miljøvernavdelingen har fokus på er:

  • Naturmangfold – trua naturtyper og arter
  • Allmennhetens adgang til strandsonen
  • Barn og unges interesser
  • Grønnstruktur i byer og tettstederB
  • olig- areal- og transportplanlegging som gir gode bymiljøer, reduserer transportarbeidet og reduserer klimautslipp
  • Forvaltning av vernede vassdrag

Kystsonen i Agder er populær og det er mange som ønsker å bygge hus og hytter der. Ulike næringer har også behov for tilgang til sjø. Miljøvernavdelingen har derfor helt siden den ble opprettet arbeidet mye med å ivareta strandarealene og hindre nedbygging der friluftslivs- og naturmangfoldinteressene er sterke. Dette skjer helst gjennom tett og tidlig dialog med kommunene i plansaker, men også ved at vi reiser innsigelse mot planer som ikke ivaretar interessene i strandsonen.

Naturmangfoldloven av 2009 innførte retningslinjer for utøving av offentlig myndighet i saker som berører naturmangfoldet gjennom prinsippene i lovens §§ 8 – 12. Miljøvernavdelingen veileder om dette og påser at kommunene gjøre gode vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, legge føre-var prinsippet til grunn hvis kunnskapsgrunnlaget er dårlig, vurdere samlet belastning på økosystemet mv.. Sammen med stadig bedre kartlegging av naturmangfoldet vil dette forhåpentligvis gi en mer bærekraftig arealplanlegging og -bruk.

Nye utfordringer

Klimaendringene som vi ser stadig utvikler seg i negativ retning er en av de store miljøutfordringene i dag. Helt ny er den allikevel ikke. Miljøverndepartementet laget en rapport som viste eksempler på resultater av miljøvernavdelingens arbeid da disse var 25 år. I denne står det å lese følgende:

«Klimaendringene er ett av flere områder hvor vi ennå – tross vedvarende og alvorlige advarsler gjennom snart 20 år - bare står i startgropa for å utvikle en nasjonal miljøvernpolitikk. Forhåpentligvis vil vi også denne gang oppleve at visjonære politikere om ikke altfor lenge står fram med vilje til å utvikle en slik politikk.»

Nå er det gått femten år til, og vi ser ennå ikke store reduksjoner i utslippene av klimagasser.

Miljøvernavdelingen har oppgaver både når det gjelder å stimulere til tiltak som reduserer utslipp, særlig gjennom arealplanleggingen, men også ved å veilede om mulighetene til tilskudd til gode tiltak. Samtidig arbeider vi også med tiltak for tilpasning til et endret klima, som for eksempel vil gi utfordringer med mer nedbør og hyppigere flommer.

Det grønne skiftet med overgang til fornybære energiformer medfører blant annet behov for areal til ny industri, for mer vind- og vannkraft og ny infrastruktur. Dette gir økt press på den gjenværende naturen. Det samme gjør bygging av ny og større europavei gjennom fylket.

FNs bærekraftsmål

Regjeringen har bestemt at 2030-agendaen med bærekraftsmålene skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Det betyr at bærekraftsmålene utgjør en overbygning for regjeringens politikk, både nasjonalt og internasjonalt. 


Statsforvalteren har et særlig ansvar for å følge opp bærekraftsmålene på sine fagområder, og skal som en del av arbeidet formidle relevant kunnskap til andre aktører i regionen. Flere av disse målene er sentrale for de oppgavene miljøvernavdelingen jobber med. Statsforvalteren skal som en del av samordningsrollen bidra til at bærekraftsmålene ses i sammenheng og aktivt bidra til mål 17 om samarbeid for å nå målene.