Når fortetting går utover livskvaliteten

Byene og tettstedene våre vokser, og vi bor tettere og tettere. Det utfordrer både den fysiske og den psykiske helsa vår, og aller mest utsatt er barn og unge.
Kronikk av Ann Marit Kristiansen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag
Hva tror du er best for oss?
- Boligområder med rause bakgårder med plass til lekeapparater, benker og kanskje en grillplass hvor beboerne kan slappe av, møtes og bli kjent med hverandre eller boligområder med smale grøntarealer mellom de høye boligblokkene hvor sola så vidt titter frem på området inntil den trafikkerte veien?
- Trange leiligheter med små vinduer som vender ut mot et område med støy fra naboer, trafikk og næringsliv, eller større leiligheter med større vindusflater hvor i alle fall én side av leiligheten vender ut mot et stille område?
Det sier seg selv. Tilgang på lys, grøntområder, sosiale møteplasser og fravær av støy og luftforurensning er viktig for både helsa og livskvaliteten vår – og det er kommunene som har ansvar for å legge til rette for at det.
Krever planlegging
I samfunnsplanene sine har kommunene i Trøndelag gode intensjoner for folkehelse, oppvekstsvilkår og forebygging av utenforskap. For å sikre at intensjonene blir realisert, er det avgjørende at de også integreres i arealplanleggingen.
Gjennom kommuneplanens arealdel kan kommunene legge grunnlaget for et tilgjengelig og attraktivt nærmiljø som legger opp til fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Det krever faglig, konsekvent og langsiktig planlegging av arealbruk; uavhengig av partipolitiske føringer. Gevinsten? Bedre folkehelse og fremtidige besparelser i kommuneøkonomien.
Bosituasjonen er avgjørende for barns oppvekstmiljø. Barnefamilier som bor i små boliger, har ofte ikke plass verken til fysisk lek eller til rolige soner for skolearbeid. Trange boforhold kan føre til et økt konfliktnivå og mer stress i familien; og barn er spesielt sårbare for slike belastninger over tid.
Og bor du trangt, har du behov for gode uteområder. Når uteområdene krympes eller bygges ned, får beboerne færre steder å være fysisk aktive og sosiale utenfor hjemmet. Derfor er det viktig at arealplanleggingen sikrer tilstrekkelige uteoppholdsarealer, og da særlig i områder med små boenheter.
Uterom er folkehelse
I henhold til folkehelseloven skal kommunene ha oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, Boligens kvalitet og det sosiale og fysiske miljøet i lokalsamfunnet er sentrale faktorer som påvirker folkehelsen.
Folkehelseloven pålegger også kommunene å ta hensyn til sosiale helseforskjeller i planleggingen, og statlige planretningslinjer og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging understreker at fortetting skal skje med kvalitet. De potensielle gevinstene ved den urbane utviklingen og fortettingen kan utebli hvis kommunene ikke tar hensyn til at folk skal ha et godt sted å bo; ikke bare et sted å bo.
For la det være slått fast først som sist: Fortetting skal ikke være en økonomisk gevinst for utbyggerne, men bidra til gode levekår for innbyggerne.