En test på norsk villreinforvaltning
Arbeidet med tiltaksplanene for Snøhetta villreinområde er nå i gang. Det innebærer flere lokale tiltak som berører både innbyggere, hytteeiere og friluftsliv, og som vil bidra til å redusere presset på villreinen. Som ansvarlig for tiltaksplanen i Snøhetta-området er det blant annet Statsforvalteren i Trøndelag sin oppgave å sikre at hensynet til villrein, samfunnsøkonomi og forvaltningsmessig legitimitet vurderes samlet.
Kronikk av klima og miljødirektør Line Lund Fjellvær
For at tiltakene skal gi ønsket effekt, må staten følge de samme målene som lokalt: redusere samlet belastning og styrke villreinens mulighet til å overleve som art. Det er nå vi skriver den virkelige historien om villreinens fremtid.
Store inngrep krever helhetlige vurderinger
I årene som kommer skal vannkraftanlegg og ledningsnett i Snøhetta villreinområde oppgraderes. Disse inngrepene kan få betydelige konsekvenser i et allerede presset område. Tiltaksplanen for Snøhetta fra Klima- og miljødepartementet peker derfor eksplisitt på behovet for å vurdere samordning av anleggsarbeidene i Aura-reguleringen (tiltak 41 i planen). Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statkraft er gitt et felles ansvar for å følge dette opp.
At tiltakene er nødvendige, er det bred enighet om. Det avgjørende er hvordan de gjennomføres – og hvilken samlet belastning dette gir fjellet.
Konsekvensene av det vi gjør nå må ikke undervurderes
De siste månedene har Statkraft og NVE hatt en nødvendig og riktig dialog om nettopp dette. Statkraft har selv dokumentert at dersom prosjektene ikke samordnes, vil fjellområdet kunne preges av åtte til ni år med tung anleggsvirksomhet, støy, transport av tunnelmasser og økt ferdsel – midt i både kalvings- og trekkområder for villrein. De vurderer at en samordnet gjennomføring av dam Reinsvatn og Aura II kan redusere den totale anleggsperioden med fire år.
NVE peker på usikkerhet knyttet til tidsplanen for Aura II kraftverk og på dokumenterte avvik ved dam Reinsvatn. De har gjort klart at ytterligere utsettelse av oppgraderingen av Reinsvatn ikke kan aksepteres uten midlertidige tiltak – tiltak som vil ha større økonomiske kostnader. Der ligger saken i dag.
Staten må gå foran i egne prosjekter
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal sier i sin innsigelse til høringen av søknaden om oppgradering av Aura Kraftverk i Sunndal kommune at «ein så lang periode med anleggsarbeid og forstyrringar kan få uheldige effektar for villrein og rovfugl i området. Difor må anleggsperioden samordnast slik at arbeidet kan gjennomførast på 4-5 år, alternativt at NVE pålegg Statkraft å senke vasstand i Reinsvatnet.» Det er nettopp dette som skal til!
Store statlige inngrep i fjellet – som Aura II og rehabiliteringen av dam Reinsvatn – påvirker villreinens leveområder i en helt annen størrelsesorden enn lokale enkelttiltak. Når staten nå skal modernisere og bygge i et av våre viktigste villreinområder, må det gjøres på en måte som ikke undergraver det arbeidet som allerede er satt i gang lokalt.
Vi forventer at Statkraft og NVE justerer planene og samordner prosjektene slik at den totale anleggstiden blir kortest mulig. Dette handler ikke bare om tekniske tidsplaner eller økonomi; det er en prøvestein på hvordan vi følger opp nasjonal villreinpolitikk i praksis og hvordan vi bygger tillit.
Samordning er nødvendig – ikke bare ønskelig
Samordning av disse prosjektene er mulig og vil ha stor effekt. Samordning er ønsket. Samordning er faglig anbefalt. Det er ikke nok å ville. Nå må det også gjennomføres.
Vi er i gang med de lokale tiltakene. Statlige aktører må også følge opp.