Resultater fra kartlegging av lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge i Trøndelag
Barn og unges psykiske helse er en viktig del av folkehelsearbeidet og regjeringen ønsker å styrke dette tilbudet.
Statsforvalteren er kjent med at utfordringsbildet er alvorlig og at det er store variasjoner i dagens tilbud til barn og unge i kommunene.
Med bakgrunn i dette gjennomførte statsforvalteren i Trøndelag høsten 2022 en kartlegging av lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge i kommunene for å få mer kunnskap om status og hvordan vi best kan bistå kommunene i dette arbeidet.
Kartleggingen viser at mange kommuner jobber godt med lavterskeltilbud psykisk helse for barn og unge, men at psykisk helse også er en utfordring når det gjelder å ha et tilbud som er godt samordnet og som sikrer samhandling på tvers. Det er en positiv tendens at alle kommuner har etablert samhandlingsmodeller eller er i gang med dette og at de vurderer sin egen kompetanse på området som god, selv om samarbeidet mellom sektorer kan bli bedre. 23 av 38 kommuner besvarte undersøkelsen.
Vårt oppdrag
Statsforvalteren har et stort tverrsektorielt oppdrag om psykisk helse, rus og vold hvor vi blant annet skal bidra til forbedret og samordnet innsats innen psykisk helse, rus, vold og selvmordsforebygging i tillegg til å bistå kommunene med veiledning for å styrke det kommunale arbeidet. Nytt i år er i tillegg et oppdrag som omhandler samhandling: å understøtte sammenhengende tjenesteforløp for den enkelte på tvers av fag, tjenester og sektorer, jfr. implementering av tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid barn og unge.
Funn fra kartleggingen
Vi stilte kommunene spørsmål om blant annet organisering av lavterskel psykisk helsetilbud for barn og unge, hvilke ressurser kommunene har i tilknytning til tilbudet, hvilket innhold tilbudet har, om kommunene har etablert samhandlingsmodeller, om kommunene har etablert veiledning til ansatte som møter barn, unge og foreldre, hvordan psykisk helsetilbud er gjort kjent for innbyggerne, hvordan kommunene vurderer sin kompetanse og om kommunen har et godt samordnet tjenestetilbud til utsatte barn og unge.
I grove trekk viser kartleggingen at når det gjelder organisering har mange av kommunene samlet tilbudet i enheten helse og familie under helse, eller i avdelingen helse og omsorg i tett samarbeid med oppvekst og kultur.
Andre kommuner har i hovedsak lagt psykisk helsetilbudet til Familiesenter via psykisk helse og rus, men det gis også tjenester fra skolehelsetjenesten, hjemmetjenesten (unge voksne) og bo- og aktivitetstjenesten.
Ved spørsmål om kommunene har etablert samhandlingsmodeller som BTI/BTS eller tatt i bruk ulike samtaleverktøy og program for barn, så svarer alle kommuner at de har etablert samhandlingsmodeller eller er i gang med dette. De fleste av dem benytter BTI/BTS (Bedre tverrfaglig innsats/Bedre tverrfaglig samhandling), andre ICDP (International Child Develop Programme) og COS-P (Cirkle Of Security Parenting).
Når det gjelder hvordan psykisk helsetilbud til barn og unge gjort kjent for innbyggerne, så svarer de fleste kommuner at de har informasjon på kommunens hjemmesider og i lokale og sosiale medier for å nå ungdom. I tillegg brukes skolens egne Facebook-sider, Instagram og Snapchat for å gjøre tilbud kjent for barn og unge.
Når det gjelder tverrsektorielt samarbeid og spørsmål om kommunen har et godt samordnet tjenestetilbud til utsatte barn og unge i kommunene, så gir flere kommuner tilbakemelding om at det er potensial for forbedring og at samarbeidet kan bli bedre. Noen kommuner er i gang med styrket satsing for samhandling og ønsker å øke kunnskapen om andre tjenester i kommunen. Flere kommuner meddeler at de har vedtatt en strategi for tverrfaglig samarbeid, andre at det er behov for tydeliggjøring av tjenestebeskrivelser.
Kommunene ble bedt om å vurdere sin kompetanse om oppfølging av utsatte barn og unge. Flertallet av kommunene melder tilbake at de har en god og bred sammensatt kompetanse, og at man framover må arbeide for å få til bedre struktur og samordning for å sikre et godt og helhetlig tjenestetilbud. Noen nevner at det er utfordrende å ha nok ressurser. I tillegg gir én kommune tilbakemelding på at det er utydelige og uklare forventninger til kommunene.
Kartleggingen viser at mange kommuner jobber godt med lavterskeltilbud psykisk helse for barn og unge, men at psykisk helse også er en utfordring når det gjelder å ha et tilbud som er godt samordnet og som sikrer samhandling på tvers. Det er en positiv tendens at alle kommuner har etablert samhandlingsmodeller eller er i gang med dette og at de vurderer sin egen kompetanse på området som god, selv om samarbeidet mellom sektorer kan bli bedre.
Ny nasjonal veileder
Den nye nasjonale veilederen om Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier er for de som har behov for et sammensatt tjenestetilbud med oppfølging som involverer flere aktører i tjenestene. Denne ble vedtatt for å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Veilederen sier bla. noe om rett til barnekoordinator og plikt for velferdstjenesten til å samarbeide uten at samarbeidet er knyttet til en enkelt sak. Hensikten med veilederen er å forklare bestemmelsene nærmere, tydeliggjøre ansvar og myndighet, gi veiledning om hvordan pliktene kan ivaretas og være et praktisk verktøy for implementering av de nye eller endrede bestemmelsene.
Anbefalingene i ny veileder ser ut til å svare opp mange av de utfordringene kommunene selv nevner i vår undersøkelse, men med bakgrunn i både forskning og erfaring vet vi at implementering av tverrfaglige tjenester både er mer tidkrevende og reiser viktige spørsmål i tilknytning til organisering og ressursbruk, kompetanse, samarbeidskultur og etablering av en ny handlingspraksis. På barn og unge- feltet innebærer tverrfaglighet involvering av mange faggrupper og flere lovverk. Staten har hatt flere satsinger og føringer på dette feltet de siste årene, men alle peker i samme retning: Styrking av barn og unges rettigheter til tidlig, tilgjengelig og tverrfaglig hjelp har aldri vært tydeligere, og vårt oppdrag er å bidra til forbedret og samordnet innsats og bistå kommunene med veiledning for å styrke dem i dette viktige arbeidet.